Skuffet over Sp og KrFs naturpolitikk

Det ser ut som en sommeridyll, med sandstrand og lette bølger. Dag Hareide, forfatteren som blant annet er tidligere leder for Naturvernforbundet og Regnskogfondet, røper at han pleier å kaste seg uti vannet her ved Hvervenbukta – selv på vinteren.

– Det er mest for å vise at jeg er like tøff som kona mi, sier han spøkefullt.

Men om vannet både her og andre steder i Bunnefjorden er rent nok til å svømme i, er det verre å fange en torsk. Det er derfor vi møter Hareide her. Idet Stortingsvalget nærmer seg, vil han gi naturen en stemme. Han mener vi har glemt en viktig sak: Naturtapet.

For samtidig som Norge de siste tiårene har sett en stor velstandsutvikling, har vi også mistet store verdier:

– Og nettopp her i Bunnefjorden, som er et av de mest artsrike områdene i landet, har det skjedd en økologisk kollaps, konstaterer Hareide.

Opprop

Sammen med to andre seniorer innen naturforskning og naturvern, biologene Dag O. Hessen og Anne Sverdrup-Thygeson, står Hareide bak et opprop for å stanse naturtapet og sette saken på agendaen i valgkampen. Oppropet ble lansert i en kronikk i Aftenposten nylig, og argumenterer for at naturtapet er en like viktig sak som klimasaken:

«Disse står i et skjebnefellesskap: Når vi ødelegger natur og artsmangfoldet, klarer ikke havet, jordsmonnet og naturskogen å ta opp like mye klimagasser. Samtidig vil økte klimagasser gi mer naturtap,» skriver de i kronikken.

Her ber de også politikerne lansere arealnøytralitet som en politisk målsetting, ikke ulikt hvordan klimanøytralitet er blitt en målsetting.

Tanken er at vi ikke skal bruke mer areal enn hva vi allerede gjør. Og hvis vi bygger ut et landskapsvernområde, må det være under forutsetning at andre arealer restaureres og tilbakeføres – slik for eksempel Forsvaret nylig har gjort med et enormt skytefelt på Dovrefjell.

Vanskelig å se

– Mange tror at naturtapet ikke skjer i Norge, fordi vi har så stor plass. Men også her skjer det. Problemet er at det er vanskelig å se, fordi dette er langsomme prosesser, sier Hareide.

– Hva har skjedd akkurat her vi står, ved Oslofjorden?

– Kystlinja er altfor utbygd. Bunntråling ødelegger landskapet på havbunnen, og så har du en god del avrenning – fra landbruk og industri fra hele østlandsområdet - som har gitt for mye nitrogen og fosfor. Oslofjorden er dessuten en terskelfjord, noe som gjør den ekstra sårbar, sier Hareide, som mener det kort og godt bare er én ting å gjøre for å hindre fremtidige kollapser:

– Vi breier oss. Og det må vi bare stoppe med.

I en spørreundersøkelse Opinion nylig gjorde for WWF, svarte tre av fire nordmenn at de var bekymret for nedbygging og naturtap. Det er ikke uten grunn. Global statistikk forteller at nedbygging av naturen fører til et alarmerende tap av artsmangfold. Living Planet Index, som viser har fulgt 20.000 populasjoner av mer enn 4.000 arter, i hovedsak fugl, fisk og pattedyr. Populasjonene har i snitt har hatt en nedgang på 68 prosent siden 1970.

Grunneierpartiene

Her i Norge har Statistisk Sentralbyrå beregnet at kommunene innen 2030 planlegger nedbygging tilsvarende størrelsen på gamle Vestfold fylke.

Hareide mener kommunepolitikerne har for stort spillerom, og han synes det er urovekkende hvordan vernepolitikken stadig fravikes.

– De siste årene har 90 prosent fått unntak for å bygge i strandsonen eller i arealer som er ment for landbruk, natur og friluftsformål.

– Ligger ikke problemet i byråkratiets tolkning av regelverket, ikke hos lovgiverne?

– Jo, men det har skjedd to ting de siste årene: Regjeringen flyttet den overordnede styringen for arealplanlegging fra miljøverndepartement til kommunaldepartementet. Og videre instruerte regjeringen en oppmyking, som har ført til at det er gitt flere unntak. Du kan si at her har «grunneierpartiene» tenkt at hvis du eier et stykke jord, så skal du kunne gjøre hva du vil med det, sier Hareide.

– Hva ser du som de verdimessige forutsetningene for å ta naturen på alvor politisk?

– Jeg tror det handler om nærhet til naturen, og hvor mye man tar på alvor at det finnes andre vesen. I bunn og grunn er det å respektere naturen og artsmangfoldet et moralsk spørsmål, mener Hareide.

Kritisk til KrF

Naturvernforbundet har kartlagt hva partiprogrammene sier om naturtap, og deler partiene inn i tre grupper: Mens SV, MDG, Rødt og Venstre kommer best ut, og KrF og Arbeiderpartiet ligger midt på treet, kommer Senterpartiet dårligst ut – sammen med Høyre og FrP.

Hareide uttrykker stor skuffelse over Sp og KrF. Han mener KrF i spørsmålet om nedbygging posisjonerer seg som grunneierpartiet Høyre, selv om de har en ideologisk plattform som kunne tilsi at jorden, forstått som Guds skapelse, er langt mer enn privat eiendom. Han har også vært skuffet over KrF når partiledelsen har debattert med dyrevernere.

– KrF har etterlatt et inntrykk av at hvis du gir dyr verdi, så forringer du menneskeverdet, sier Hareide.

– Men har ikke KrF et sjeldent godt utgangspunkt for å møte naturtap i det de snakker om et forvalteransvar?

– Ja og nei. Det kan være kort vei mellom forvalter og forbruker. Det grunnleggende er å se at når Gud har skapt meg, har han også skapt gresset, meitemarken og bjørnen. De gir dem en egenverdi som gjør at jeg som menneske ikke kan gjøre hva som helst med dem.

Hareide påpeker at tanken om et forvalteransvar, tradisjonelt bygges på tolkninger av skapelsesfortellingene i 1. Mosebok. Men selv viser han til en av Davidssalmene, Salme 104, som byr på en annen form for skapelsesfortelling. Her sies det blant annet at «De høye fjellene har steinbukken fått, klippene gir grevlingen ly».

– Vi tror gjerne at menneskene er på toppen av skapelsen, men vi må se at det finnes andre vesen som har sitt rom, et rom som ikke vil skal «forvalte», men som de må få ha i fred, sier han.

– Sp var bedre før

Likevel var det Senterpartiet som overrasket mest i partiundersøkelsen.

– Jeg hadde ikke forventet at H og Frp ville gjøre det så skarpt, siden de sto bak så mye naturødeleggelse de siste årene, men jeg hadde i hvert fall trodd at Sp skulle kunne konkurrere med Ap, sier han.

Hareide merket seg listen på 30 prioriterte saker som Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum lanserte i Aftenposten. Ikke ett punkt handlet om arbeid for naturmangfold eller mot klimakrisen.

– Jeg opplever at det har skjedd en vridning i partiet, sier Hareide, og mener tidligere Sp-ledere var mer offensive i spørsmålene.

– Det er mange i Sp som avgjort ikke står for dette. Og jeg håper partiet nå snur i denne saken, for partiet har ellers en god distriktspolitikk, mener Hareide.

– Men MDG? Er de så plettfrie?

– Det jeg tror MDG må ta mer inn over seg, er rettferdighetsperspektivet. Når vi skal ta vare på naturen, må vi passe på at ikke de som har det verst får de største byrdene. MDG mangler litt instinkt for sosial rettferdighet, for konfliktlinjene by-land og overklasse-underklasse. Andre partier prøver å ta dem på det, og det har de litt godt av.

– Du sier at forutsetningen for å bry seg, er nærhet til naturen. Har politikerne den forutsetningen?

– Norske politikere er en sammensatt gruppe. Men jeg tror det ville vært sunt med større utveksling – flere burde slutte og flere komme inn med forskjellige yrker. Det er noe med at politikk er blitt en profesjon, et slags yrke som man blir god i ved at man starter i ungdomspolitikken som tenåring og fortsetter til man blir minister i 30-årene og kanskje statsminister som 50-åring. Men mange av oss som kritiserer politikere for å være elite og ikke lytte til folk, er gjerne en type elite selv – også Senterpartiets ledelse er en elite.

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.