Savner ny salmeskatt på Olavsfestdagene
– Trist og pinlig, sier prest og salmedikter.
Prest og salmedikter Eyvind Skeie har tatt for seg utvalget på Olavsfestdagenes salmekveld i borggården i fjor.
– Av fjorten salmer var fire ukjente og står ikke i noen salmebok. De resterende ti var skrevet mellom 1681 og 1935. Dette er pinlig for Norges største kirke- og kulturfestival, mener Skeie.
Salmeskatt
Skeie har lenge merket seg at både artister og arrangører viser liten interesse for de nyere salmetekstene – og melodiene.
– For en festival som fokuserer på livstolkning og vil møte det moderne, er det merkelig at denne delen av salmeskatten går helt under radaren.
LES MER: Salmeskatt forvitrer
Bevisstgjøring
– De siste 50 år har vært en betydningsfull epoke i norsk salmediktning og melodiskaping. I denne perioden er det utgitt to omfattende salmebøker og flere andre utgivelser av større og mindre omfang. Mange forfattere og komponister har vært på ferde. Kirkens salmetradisjon er blitt bevisstgjort og fornyet på en måte som vi ikke har sett før i vår kirkes tusenårige historie, sier han.
Skeie er ikke i tvil om at interessen er til stede.
– Jeg holder stadig salmekvelder med fulle hus, og har avtale-boken full for høsten. Eksempelet fra Olavsfestdagene føyer seg inn i det jeg selv har erfart over lang tid. Men jeg hører det samme fra organister og sentrale aktører i kirke- og gudstjenesteliv: at det er manglende interesse for salmer fra denne perioden, sier Skeie.
LES MER: Lovsang samler og splitter
Nytt og gammelt
Direktør Petter Myhr i Olavsfestdagene mener de legger stor vekt på å presentere nye og gamle sanger fra mange sjangre – som handler om Gud og livene våre.
– Det blir litt spesielt å vurdere en enkelt konsert ut fra hvilket år salmene ble skrevet. Det kan vel tenkes at Skeie savner noen av sine egne salmer? sier Myhr.
200 arrangementer
Han mener Olavsfestdagene styrker og bevarer salmeskatten vår, gjennom mange av de 200 arrangementene.
– Vi var veldig fornøyd med det programmet Erik Hillestad og Tord Gustavsen satte sammen på fjorårets salmekveld i borggården. De skal gjøre det samme i år, ut fra årets tema: Idol. Vi skal i år ha en egen konsert som hyller artisten Prince, som døde i fjor. Og under åpningen synges Prince-låten The Cross, som har en sterk tekst om hans store idol, Jesus. Så kan man spørre: Er det en salme – eller ikke? spør Petter Myhr.
Under årets festival blir det en egen Egil Hovland-konsert, der Magnus Grønneberg skal synge et program kun bestående av komponistens salmer.
– Det er et program fra perioden Skeie etterlyser, sier Myhr.
Erik Hillestad skal produsere salmekvelden og setter sammen programmet i nært samarbeid med artistene.
Slitestyrke
– Det er vel og bra med ambisjoner om å presentere ny salmetradisjon. Men salmekveldene på Olavsfestdagene er først og fremst en arena for nytolkning. Da har vi en 1000-årig tradisjon å øse av, og artistene innretter seg mot øverste hylle av salmeskatten.
Da blir programmet preget av salmer som har holdt seg gjennom noen hundre år, og som de ønsker å nytolke, forteller Hillestad.
Nytolkning
Han mener det er få salmer fra de siste tiårene som stikker seg ut for nytolkning.
– De må vise slitestyrke over tid. Men i år har Ingrid Olava valgt å synge blant annet Guds kjærleik er som stranda og Som graset, som er fra 70-tallet. Det er i hvert fall ett eksempel som treffer perioden Skeie etterlyser, sier Hillestad.
