– Reis heller minnesmerker over slavenes liv
Historieprofessor John Kwadwo Osei-Tutu er ikke glad for rivingen av statuer. Han peker på statuen av opprørsdronningen Mary Thomas i København og mener vi på den måten kan minnes slavenes liv.
Den syv meter høye statuen «I am Queen Mary» ble avduket for to år siden til minne om de fire kvinnene som var frontfigurer for arbeideropprøret kjent som «Fireburn» i Fredriksted i Dansk Vestindia i 1876. De fire kvinnene satt alle fengslet i København. Nå sitter opprørsdronningen på sokkel foran bygget som en gang tok imot sukker og rom fra slaveplantasjene.
På det som i dag heter De amerikanske Jomfruøyer er de fire kvinnene dagens folkehelter, barna lærer om dem på skolen og gater blir oppkalt etter de fire – Mary Thomas, Susanne Abrahamson, Agnes Elizabeth Salomon og Mathilde McBean.
Lekse å lære
Som faghistoriker opplever John Kwadwo Osei-Tutu hver ødeleggelse av offentlige monumenter som smertelige, uansett hva de forestiller eller hvilken historie de skjuler.
– Monumentets tilstedeværelse gir nye generasjoner muligheter til å oppdage og undersøke historien bak, sier han.
John Kwadwo Osei-Tutu er professor i historie ved NTNU i Trondheim. Vårt Land har bedt om hans reaksjoner på rivingen av statuen av slavehandleren Edward Colston i den engelske byen Bristol.
Han tror noen vil nøye seg med å lese på statuen av Edward Colston og få med seg at han var en av byens «dydigste og viseste». Osei-Tutu mener likevel at de som vil grave dypere, lett vil kunne lære om Colstons politiske og sosiale status og hvordan hans formue ble bygget.
– Fra historien vil man så oppdage at den «dydigste og viseste» var en av dem som gjorde Bristol til en sentral havn for slavehandelen, sier Osei-Tutu.
Naming and shaming
Han mener rivingen av statuen viser at skjønnmalingen av ham da statuen ble reist i 1895, ikke har lykkes med å skjule det faktum at han var involvert i den uhyggelige slavehandelen.
– At hans lykke var bygget på andres ulykke ble aldri glemt av seinere generasjoner innbyggere i Bristol, mener professoren.
Rivingen av statuen synliggjør noe av opprinnelsen til århundrers systematiske rasisme. Den leder, mener professoren, fram mot voldsbruken mot sorte amerikanere og den åpenlyse diskrimineringen av mennesker med afrikansk opprinnelse i mange land.
– Rivingen av Colston-statuen er derfor en symbolsk måte å navngi og kaste skam på de som tjente på slavehandelen og som er forsøkt gjemt og hvitvasket bak rosende omtale, sier han.
Ingen i Norge
Han tror ingen minnesmerker i Norge står i fare. I debatten som pågår om Norges rolle i slavehandelen, ser han ikke Norge som en aktør på samme måte som Danmark.
– Norge ble aldri en mottakshavn for afrikanske slaver eller deres etterkommere. Slaveriet og kolonialiseringen er heller ikke på skolens pensum så denne delen av historien viske gradvis ut. I akademia er det noe få stemmer som gjennom sin forskning signaliserer nødvendigheten av å ikke glemme denne delen av historien.
– Hvordan synes du Danmark-Norge har tatt et oppgjør med sin del av slavehandelen?
– Mitt inntrykk er at man i Danmark innser at det var noe som skjedde, men at man må komme videre og samarbeide med Afrika gjennom handel og noe bistand. Men det skjer også noe annet i Danmark. Der reises det offentlig monumenter til minne om slavenes liv. Et eksempel er den imponerende statuen av Mary Thomas, opprørsdronningen som ledet oppgjøret mot danskene i St. Croix, sier John Kwadwo Osei-Tutu.
Han ser at forskning om Norges forbindelse med den atlantiske slavehandelen i skyggen av Danmark har skapt en bevissthet blant stadig flere nordmenn, særlig blant ungdommer.
Filmen ble avgjørende
I Norge ser han at spørsmålet blir stilt: Er vi virkelig skyldige i slavehandel? På hvilken måte?
– Hvis så, la oss fortsette med å vise vår barmhjertighet gjennom misjon, medmenneskelighet, bistand og etisk bevisst næringssamarbeid, sier han.
– Hva opplever du selv i forhold til Black Lives Matter - hvor kommer rasismen til syne?
– Den nonsjalante ‘we care less’-sadismen kom til uttrykk da politiet overhørte George Floyds bønner. Hva annet var det de tenkte da de tvang ned og kvelte den forsvarsløse mannen i neste ni minutter? Var det et menneske eller en ting? Det lukter av den behandlingen slaver ble utsatt for under slavehandelen. Dette er holdninger som fører til institusjonalisert vold mot svarte, og som fører til at politiet regner med at de slipper unna med sin vold mot afro-amerikanere.
Om det ikke var fordi det hele ble filmet og spredd gjennom sosiale media, tror han drapet på George Floyd ville ha passert som enda et tilfelle av politi mot voldelige svarte som har vært typisk for forholdet mellom politi og svarte de siste tiårene.
LES OGSÅ:
• I 500 år var romfolk slaver i Romania
• Ellevilt alvor i Paul Beattys roman om et rasedelt USA
• Diktet en fabel om å gjeninnføre slaveriet
