Pilegrim på rutebåt

Det lurte Margun Pettersen på. Første gang hun reiste som pilegrim langs kystleia var i 2009.

– Jeg hadde gått i Spania, i England og Italia og var spent på om jeg ville få samme opplevelse av å reise med båt og buss. Men vi reiste med lite bagasje, tok ting som det kom etter hvert, og erfaringen vår var at dette ga oss det samme som å vandre langs ledene i innlandet.

Nå har Pettersen gitt ut en reisehåndbok som forteller om den spesielle pilegrimsturen. Her blir du kjent med de spennende og vakre stedene langs kysten mellom Egersund og Trondheim. Og ikke minst får du tips til hvordan du gjennomfører en pilegrimstur som i stor grad går til vanns.

Har blitt populært i Norge

Pilegrimsvandring har de siste årene blitt populært i Norge. Ledene følger historiske ferdselsårer, og kystleden henter fram den norske sjøfartshistorien. For mennesker i middelalderen som skulle til Olav den helliges skrin i Nidaros var dette en av de mest brukte rutene, skal vi tro krønikeren Adam av Bremen, som skrev omkring 40 år etter Olavs død på Stiklestad. Adam forklarer at det er fullt mulig å reise også over land. «Men denne vegen over fjella tek lengre tid, og ettersom han er farefull, blir han unngått av reisande,» skriver han (Bjørg Tosterud og Anne K. Frihagens oversettelse).

Se faktaboksen for nøkkelstedene og mer om kystpilegrimsleia

Den moderne kystleia tar utgangspunkt i ruta langs vestlandskysten, men den er også på mange måter en ny oppfinnelse. Ruten er blitt til gjennom et samarbeid mellom fylkeskommunene, riksantikvaren og Den norske kirke, og har også et næringsformål. Den tar pilegrimene innom 26 såkalte nøkkelsteder, steder med stor historisk og kulturell verdi, der man kan få pilegrimspasset stemplet.

Pilgrim reiser alene

Leden fikk status som St. Olavsled og Europeisk kulturvei i 2018, og har allerede vært i bruk – ikke minst blant pilegrimer som reiser i grupper. Margun Pettersen håper den nye reisehåndboken skal gjøre det lettere også for pilegrimer som reiser på egen hånd:

– Det spesielle med denne leden er nøkkelstedene, men når disse ble plukket ut av de ulike fylkeskommunene, var det litt mer underordnet hvordan man skulle komme seg fra sted til sted. Mest mulig av kystpilegrimsleia skal gjennomføres til vanns, og så lenge vi ikke kan gå på vannet, har jeg forsøkt å beskrive hvordan reisen kan skje. Man skal ikke være avhengig av å ha egen båt, eller reise med en gruppe, sier Pettersen.

Intet nytt fenomen

Pettersen jobber ved Stavanger bispedømmekontor. Hun har reist strekningen flere ganger i embetes medfør, og i arbeidet med boken, og sier det har slått henne hvor mye man kan lære om norsk historie på mange av nøkkelstedene.

I 2009 testet Pettersen og tre venner kystleia. Her går de ombord i den gamle Flaggruta som trafikkerte Stavanger-Bergen.

– Kysten har alltid vært vårt vindu til verden. Derfra reiste vi ut, og dit kom verden også tilbake til oss. Alle kristningskongene kom fra kysten, og kulturen her har vært identitetsskapende for nordmenn. Tenk bare på Gulating, eller den første kristenretten på Mosterhamn. Dette ble viktig for utvikling av demokrati og lovgivning, oppsummerer Pettersen.

Ruten er en blanding av reise til vanns, langs veier, og den innebærer også litt vandring. Første etappe, fra Egersund til Stavanger, går for eksempel til lands. Og så fortsetter det, forbi Utstein kloster, Avaldsnes, Mosterhamn og videre nordover.

Spektakulært hav

– Kan du beskrive opplevelsen på din første reise?

– Vi hadde sekk på ryggen, gikk av og på båtene, og tok oss fram sakte. Noe av det jeg husker best, er at vi satt på hurtigbåten og tok fram pilegrimspasset – den gang hadde vi laget våre egne pilegrimspass – og vi opplevde at folk ble nysgjerrige, og at det oppsto møter og samtaler med folk som var på helt andre turer. Den gang brukte vi ni dager på hele turen, og det var aldri det å komme fort fram som var viktig, men snarere å bevege seg sakte og være nær elementene.

Margun Pettersen har i mange år ivret for å få i stand kystleia. Nå er den blitt europeisk ­kulturvei.

Havet er spektakulært, konstaterer hun.

– Det har store kontraster. Vi opplevde både storm og stille, og det innbyr til refleksjon. Vi snakket mye om livet som en seilas, og denne livsseilasen ble et viktig bilde som vi hadde med oss underveis.

Ingen langvandring

Pettersen tror ruten kan være et godt valg for pilegrimer som ønsker et alternativ til å gå langt til fots. Mye av reisen går med buss og rutebåt, og i tillegg er det korte vandringer fra kaien og opp til kirker og andre nøkkelsteder.

Reisen kan dessuten foretas nesten året rundt. Pettersen og en venninne gjennomførte en reise i februar i år, i storm, regn og snø:

– Men det er også spennende, og du slipper fjelloverganger som blir stengt.

– Det er ikke litt skummelt å seile forbi Stadt, da?

– Foreløpig går det ikke rutebåt rundt Stadt, så der må vi heldigvis ta buss.

Kart over kystpilegrimsleia lands kysten på Vestlandet.

LES MER HER:

•

•

•

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.