Nostalgisk ­hvileskjær

Sinatra-tolkningene på Shadows In The Night ble vellykket fordi snart 75 år gamle Dylan på fortreffelig vis greide å omplassere vår kanskje største crooners litt pompøse Las Vegas-stil, til sitt eget mer jordnære og folk-musikalske utgangspunkt. To verdener, i hvert fall to helt ulike tradisjoner, møttes og gikk opp i en høyere enhet.

LES MER: Få artister brenner for mer enn karrieren

Omhu og respekt.

Tolkning­ene på Fallen Angels er gjort med tilsvarende omhu og ­respekt, både for deres opprinnelige utgangspunkt og Dylans eget varemerke. Ikke overraskende er «Young At Heart», som Sinatra fikk en hit med i 1953, et høydepunkt. Også «It Had To Be You», «Melancholy Mood» og «All The Way» er en nytelse. I lengden melder likevel savnet etter en mer personlig og ­toneangivende Dylan seg. Mannen som så ofte på mesterlige vis har satt ord på samfunnets beskaffenhet, til musikk som ikke har stått noe tilbake for de klassikerne han nå henter fra andres minnebøker.

Ikke noe galt i det siste, men originalversjonene lever fremdeles i beste velgående både digitalt og i fysisk format. Sammenlignet med Rod Stewarts mistrøstige tolkninger fra samme­ kilde, blir uansett ­Dylans dypdykk mesterlig.

LES MER: Musikken og mytene fra 70-tallet

Gjør som han vil.

Bob Dylan kan godt finne på å gi ut flere tilsvarende album. Er det noe alle Dylan-fans vet, så er det at de aldri kan vite hva den mannen kan finne på. Han har aldri brydd seg om å følge opp forventninger: Ikke fra folk-entusiaster, som følte seg sviktet da han plugget gitaren i forsterkeren på Newport Folk Festival i 1965. Og heller ikke fra et vise-rockepublikum, som 14 år senere opplevde at helten deres var blitt en frelst gospelsanger.

LES MER: Artisten som burde vært oppdaget av flere

Ikke overraskende

Direkte overraskende er likevel ikke hans interesse for amerikansk musikktradisjon. Karrieren startet tross alt med nesegrus beundring for Woody Guthrie. For ti år siden dukket Dylan opp som plateprater på XM Satellite Radio. Om fjorårets Sinatra-tolkninger var et artig steg til siden, blir denne platen uansett et litt kjedelig hvileskjær.

Olav Solvang

musikkanmelder