Nils Christian Moe-Repstad er død
FORFATTER: Den prisbelønte poeten døde torsdag denne uken etter langvarig sykdom. – Han var en hundre prosent dedikert poet, sier forfatterkollega Terje Dragseth.

Poet Nils Christian Moe-Repstad er død, 50 år gammel. Det opplyser Flamme forlag i en pressemelding.
Moe-Repstad ble født i Kristiansand i 1972. Han debuterte med diktsamlingen Nå i 1996, og har siden gitt ut i alt elleve diktsamlinger. I 2003 mottok han Sørlandets litteraturpris, og i 2020 ble han tildelt Doblougprisen. Han har også vært nominert til en rekke andre priser, deriblant Brageprisen og Kritikerprisen.
Han regnes som en av den norske samtidspoesiens mest anerkjente poeter, og ga tidligere i år ut diktsamlingen Devon, som ble godt mottatt av norske anmeldere.
– Høyt nivå
– Han var en hundre prosent dedikert poet. Bare dét er enestående.
Forfatter Terje Dragseth er full av lovord om Moe-Repstad, som han ble kjent med i 1996.
– Før ulykken så Nils Christians fremtidsutsikter ganske annerledes ut enn at han skulle jobb med poesi, forteller han, og sikter til at Moe-Repstad havnet i rullestol etter en stupeulykke som 19-åring.
– At han oppdaget poesien etter ulykken, var en lykke. Han hadde intellektuell kapasitet til å kunne arbeide med språk og språklige problemer relatert til poesi. Det var nok evner han ikke visste han hadde. Ulykken forløste en poet på et nivå få i Norge er på.
Originale kombinasjoner
Dragseth mener Moe-Repstad drev nybrottsarbeid for norsk poesi.
– Han klarte å forene det vitenskapelige og materialistiske med det spirituelle. Han gjorde sitt ytterste og sitt beste for å etablere et språk som var i besittelse av den kombinasjonen. Det er godt gjort, altså.
Dragseth er ikke den eneste som har latt seg både imponere og inspirere av Moe-Repstad.
– Det var veldig trist, dette, sier forfatterkollega og tidligere bynabo Atle Håland.
For ham har Moe-Repstad vært en svært markant poet som etterlater seg et betydelig tomrom.
– Han er en helt unik poet som har beriket den norske samtidslyrikken. Han skriver ulikt de fleste, og etterlater seg veldig mange gode verk som vil stå igjen som høydepunkter i norsk litteratur.
Sammen med Maja Hagen Torjussen stiftet Håland Lik forlag for noen år siden – med mål om å skape et litterært miljø på Sørlandet. De ville forene nye så vel som veletablerte forfattere.
Håland, som alltid har hatt ærefrykt for den 13 år eldre forfatteren Moe-Repstad, var svært glad da han sa ja til å bidra i forlagets lanseringsantologi Antologi (2017).
– Han hev seg rundt og bidro med et flott dikt til antologien. Det var svært avvæpnende å møte ham, minnes Håland.
Unikt samarbeid
Moe-Repstad utga sine fem første utgivelser på Kolon forlag, og de siste seks på Flamme forlag. Flamme-redaktør Geir Nummedal har jobbet tett med Moe-Repstad siden han overtok som redaktør på det han beskriver som «tampen av Wunderkammer-prosessen».
2016-utgivelsen Wunderkammer regnes som Moe-Repstads hovedverk, og består av over 700 trelinjersdikt.
– Jeg kommer aldri til å oppleve et slikt samarbeid igjen. Jeg tror det vi fikk til på en måned, er det mest begeistrende jeg har vært på med. Vi hadde to-tre telefonsamtaler hver dag, til nøye avtalt tid. Det føltes som et halvt års arbeid på én måned. Hans unike arbeidskapasitet, tross langvarig sykdom, kjente nærmest ingen grenser.
Nummedal bemerker at Bendik Wold, nåværende kulturredaktør i Klassekampen, og Moe-Repstad hadde arbeidet lenge med Wunderkammer, og at han er takknemlig for å ha vært med på et prosjekt han fort «skjønte ville bli stående i norsk poesikanon».
Nummedal mener Moe-Repstads bidrag til norsk samtidslyrikk ikke kan betones sterkt nok.
– Han hadde en unik evne til å blande det kollektive og det personlige. Han klarte å forene sin høyst personlige historie med naturvitenskap, filosofi og historie. Han er en krevende poet å lese, men desto mer givende.
Nummedal beskriver Moe-Repstad som en «ekstremt intellektuell og kunnskapsrik mann» som han tror man lett kunne bli litt redd for.
– Men det fantes ingen ting skremmende ved Nils. Han var rett og slett en ekstremt raus fyr. Han var tydelig, men fikk folk til å slappe av rundt seg. Det er ikke så mange som ham her i landet. Vi hadde mange og lange samtaler. Vi visste at han var alvorlig syk, men at han nå har gått bort er først og fremst veldig trist.