Myndighetene mangler oversikt over pasientskader innen psykisk helse
TERAPI: Helsedirektoratet aner ikke hvor mange pasienter som utsettes for grenseoverskridelser i behandlingsapparatet. Psykolog etterlyser plan for å følge opp denne gruppen.

– Dette har ikke Helsedirektoratet tall på, er svaret fra avdelingsdirektør Torunn Janbu i Helsedirektoratet.
Vårt Land har spurt Helsedirektoratet om statistikk over antall pasienter som årlig blir utsatt for grenseoverskridelser fra behandlere. Men disse tallene finnes ikke.
Heller ikke hvor mange pasienter som blir dårligere av å motta psykologisk behandling, er et spørsmål helsemyndighetene kan svare på:
– Helsedirektoratet har ikke resultatindikatorer, men behandlingen pasientene får evalueres individuelt og endres hvis det ikke hjelper pasienten, er direktoratets svar.
Jeg har foreløpig ikke sett et eneste tiltak fra norske helsemyndigheter
Jørgen Flor
– Må sette inn tiltak
Nå ber forfatter og psykolog Jørgen Flor norske helsemyndigheter om å skaffe seg oversikt:
– Jobben til norske helsemyndigheter er å vite hvor mange som blir dårligere i behandling og hvor mange som blir dårligere av behandling. Deretter må de sette inn tiltak som gjør tjenestene enda bedre og sikrere. Jeg har foreløpig ikke sett et eneste tiltak fra norske helsemyndigheter rettet mot psykoterapi i regi av offentlig helsevesen, sier Flor til Vårt Land.

Han ga i 2019 ut boken Skadelige samtaler – myten om bivirkningsfri terapi sammen med Leif Edward Ottesen Kennair.
Nå har tematikken fått ny aktualitet i kjølvannet av Hilde Rød-Larsens bok Diamantkvelder.
Boken beskriver hvordan en ung kvinne med spiseproblematikk utnyttes seksuelt av en eldre psykiater. Rød-Larsen har uttalt at historien tar utgangspunkt i hennes egen relasjon med en psykiater.
Mer enn metoo
Men det er ikke bare rene metoo-saker som er problematiske, bemerker Flor.
– De færreste er nok i stand til å gjennomføre seksuelle overgrep, men det betyr ikke at det ikke foreligger grenseoverskridelser, i form av krenkelser, eller det at terapeuten i perioder kan opptre lite empatisk, ja antiterapeutisk, sa Flor til Vårt Land torsdag.
Han etterlyste at helsemyndighetene la en plan for å ivareta pasienter som opplever grenseoverskridelser, eller som av ulike årsaker blir dårligere – ikke bedre – av å gå i terapi.
– For hvor går du hvis du har opplevd vanskelighet i terapirommet? Da går du ikke tilbake til terapien, bemerket Flor.
Ikke minst trenger pasienter hjelp til å forstå hva som kjennetegner god terapi, hva som er dårlig terapi og hva som er grenseoverskridelser.
Jørgen Flor, psykolog
Helsedirektoratet: – Ikke nødvendigvis feil behandling
– Hva blir gjort for å ivareta disse pasientene?
– Hvis pasientene blir dårligere endres behandlingstilbudet, eventuelt ved overføring fra poliklinikk til døgnbehandling eller mellom døgnavdelinger, svarer Torunn Janbu i Helsediektoratet, og legger til:
– Selv om pasienter i behandling blir dårligere er det ikke nødvendigvis feil behandling. Å snakke om problemene kan forsterke følelser før en pasient etter hvert blir bedre, uttaler hun.
Etterlyser retningslinjer
Flor mener imidlertid at det siste utsagnet understreker et hovedproblem:
– Man forstår ikke forskjellen på forverring og negativ effekt, og det som er forventet ubehag ved terapien. Helsemyndighetene burde etter min mening være oppdatert på kompleksiteten i dette feltet.
Han etterlyser følgende:
– Vi behandlere trenger retningslinjer og veiledere slik at vi kan forstå hva forverring hos pasienter innebærer. Ikke minst trenger pasienter hjelp til å forstå hva som kjennetegner god terapi, hva som er dårlig terapi og hva som er grenseoverskridelser.
– Må vite om risikoen
Han kaller det et omfattende problem at helsemyndighetene ikke har oversikt over mulige pasientskader i psykisk helsevern, og viser til at selv de mest konservative anslagene fra forskning, tyder på at 10-20.000 pasienter opplever negative effekter, bare i poliklinikker. For barn og unge er tallene enda høyere. Mange faller fra i behandling, i enkelte deler av tjenestene er frafall opp mot 50 prosent, uten at årsakene er kjent.
– Det er flott at Helsedirektoratet erkjenner at de ikke har oversikt. Spørsmålet er hva de gjør for å skaffe seg denne oversikten. Det er nemlig slik at helsemyndighetene må vite om risikoen ved slik behandling, mener Flor.
Har du tips i denne saken? Ta kontakt på epost: heidiml@vl.no