Mener fellesråd bør samarbeide for å få mer ut av hver krone

Fram mot tusenårsjubileet i 2030 skal mye penger brukes på landets kirker. For å få mest mulig ut av pengene er det nødvendig med større grad av samarbeid. Det mener kirkebyggforvalter Harald Ringstad i Lillestrøm.

Kirkebyggsjef Arne Tveit i Bergen er enig. Han leder et nasjonalt nettverk av kirkebyggforvaltere. Selv om det ikke er mye formelt samarbeid, opplever han at man i stor grad gir mye hjelp og støtte til hverandre.

– Når både stat og kommune går inn, vil det være nødvendig med god lokal kompetanse for å ta vare på disse investeringene, sier han.

Toåringen Lillestrøm

Et eksempel fra Lillestrøm: Sørum kirke er en av landets aller eldste. For to år siden ble kirketårnet reparert. Den gangen var tilskuddet fra Riksantikvaren (RA) på 800.000 kroner. Nå har Lillestrøm kirkelige fellesråd fått en million til å fikse utvendig mur, vinduer og dører. Tilskuddet fra RA skal dekke 60 prosent av utgiftene. Resten må dekkes av kommunen.

– Når dette arbeidet er gjennomført, er kirka totalrenovert utvendig, og målet for den satsingen som pågår er at kirkene skal være i forsvarlig stand utvendig, sier Ringstad.

Han leder avdeling for bygg og anlegg i Lillestrøm kirkelige fellesråd. To år gamle Lillestrøm kommune oppstod ved sammenslåingen av Skedsmo, Fet og Sørum. Med ni kirker og 90.000 mennesker opplever Ringstad at størrelsen har økt effektiviteten på det kirkelige vedlikeholdet. Nylig mottok de hederlig omtale for det kirkelige vedlikeholdet ved tildelingen av kommunens pris for arkitektur og kulturminne.

– Sammenslåingen av fellesrådene ga oss en helt annen mulighet til å drive vedlikehold. Som leder av en byggavdeling, kan jeg avlaste kirkevergen og vie all min oppmerksomhet til bygg og anlegg. Det er en enorm fordel at den lokale kirka er blitt større, forteller Ringstad.

Krysse grenser

Han kjenner det norske kirkelandskapet godt også fra sine sju år som ansatt i KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter.

– Jo mindre kommunen er, desto vanskeligere har fellesrådet det med kirkelig vedlikehold. Jeg mener flere mindre enheter bør se på muligheten til å innlede et samarbeid mellom fellesråd på tvers av kommunegrensene. Å etablere en egen byggavdeling gir kjempefordeler. Ikke minst gjelder det kunnskap om hvor og hvordan man kan søke midler, sier Ringstad.

– Hvilke initiativ til slikt samarbeid ser du?

– Jeg ser lite av det. Nettverket for kirkebyggforvaltning er etablert, men utvekslingen der handler mest om faglige spørsmål. sier Ringstad.

Nye krav

Bård Andreas Bårdsen er kirkeverge i Moss og styreleder i Norges Kirkevergelag. Også i Moss har sammenslåingen med tidligere Rygge kommune gitt en positiv effekt.

Bårdsen mener det kan være mye å hente på et økt samarbeid utover den utbredte utvekslingen av erfaringer som skjer mellom kirkeverger.

– Med nye krav knyttet til energiforbruk, klimaendringer, byggenes levetid og kompetanse på disse feltene, vil det være mye å hente på et samarbeid, sier Bårdsen.

Han mener det bør utvikles ulike modeller. En måte å gjøre det på, kan være å samarbeide om prosjekter innenfor en begrenset tidsramme.

– Det formelle må være på plass. Man kan se for seg at kommuner kan komme til å begrense tilskuddet når flere samarbeider over kommunegrensene, sier han.

Lillestrøm kirkelige fellesråd søkte også om midler til omfattende arbeider på Skedsmo og Frogner gamle kirke. Det er de to andre middelalderkirkene i kommunen. Søknadene ble avslått. De siste 2,5 årene har Lillestrøm fått hele 4,3 millioner kroner. For begge kirkene ligger imidlertid forprosjektene klare når en ny statlig milliard skal deles neste år.

– Fellesrådene må arbeide overfor kommunene med tanke på å synliggjøre at de 60 prosentene tilskuddet utgjør, er gratis for kommunen, sier Ringstad.

Namdal

Ifølge KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter er det ikke mange eksempler på slike samarbeid som Ringstad oppfordrer til, men flere er i gang med sonderinger. Noen har holdt på lenge. Erfaringene er at samarbeide gi større fagmiljøer, flere hele stillinger og bedre utnyttelse av ressursene.

Allerede i 2006 gikk fellesrådene i Namsos, Fosnes, Overhalla og Flatanger sammen i Midtre Namdal kirkelige fellesråd. Da Namdalseid, Fosnes og Lund ble slått sammen med Namsos for to år siden, ble fellesrådsområdet ytterligere utvidet.

Kirkeverge Magne Bergslid sier de er svært fornøyde.

– Vi har nå et kirkelig fellesråd som betjener ni menigheter i tre kommuner. Vi utnytter ressursene bedre, har større fagmiljø og er mindre sårbare, sier han.

Mye himmel

I Frosta, Levanger og Verdal startet det med et samarbeid mellom tre kirkeverger som delte på ansvaret for personal, bygg og drift. Fra 2013 ble Sør-Innherad kirkelige fellesråd etablert på tvers av kommunegrensene.

– Selv om kommunene har fått litt for stor andel av besparelsene, og vi ligger godt nede på kommunale bevilgninger per innbygger, har vi klart å levere mye himmel på jord for pengene, sier kirkeverge Børge Lund.

Petra Riste Synnes er kirkeverge i Storfjorden kirkelige fellesråd. Fra 2012 var det et fellesråd for fem kommuner. Etter kommunesammenslåinger er det i dag et fellesråd for Fjord og Stranda kommuner. De fem kirkevergene ble delt på hver sin fagstilling for bygg, gravferd, IT-ansvarlig, økonomi og personal. Når antallet kommuner ble redusert, havnet mer administrativt arbeid på Petra Riste Synnes sitt bord.

– Vi har fagpersoner i alle stillinger. Vi har flere hele stillinger. Det gjør det lettere både å rekruttere og få folk til å stå lenger i stillingen, sier Synnes.

Selv om hvert av de seks menighetsrådene kan være bekymret for å miste sin «andel av kaka», er hennes erfaring at det er lite strid.

– Menigheten er mest opptatt av at vi har kirkelige ansatte som prester, kirketjenere og organister. Det handler om at alle får kirkelige tjenester selv om administrasjonen ikke ligger i bygda de bor i, sier Synnes.

Pilot

Tidlig i juni deltok femten personer med ansvar for kirkebygg i alle deler av landet på en pilot i regi av KA. Der ble de kurset på tre felt: Lese og tolke tilstandsvurderinger, det å være byggherre og prosjektledelse.

– Avhengig av de tilbakemeldinger vi får, håper vi å kunne fortsette og kanskje utvide dette tilbudet, sier KA-direktør for kirkebygg og eiendomsforvaltning Randi Letmolie.

Som eksemplene over viser, mener hun det er avgjørende at noen begynner å snakke om samarbeid. Fordi det er kommunene som finansierer drift og investering, mener hun en god kommunikasjon mellom kommune og kirke er en forutsetning.

KA viser også til veilederen som ble laget i forbindelse med fellesrådene som gikk sammen ved kommunesammenslåingen.

Marit Brandt Lågøyr er direktør i avdeling for sektorpolitikk og styring i KA. Hun understreker at et ønske om sammenslåing på tvers av kommunegrensene må komme nedenfra. I kommuner hvor det er etablert et samarbeid over kommunegrensene på andre områder som barnevern, brann og redning og renovasjon, vil det ligger bedre til rette.

– Det er viktig å bygge på tillit mellom kirke og kommune. Det er stor forskjell på å flytte penger mellom kommuner som har et etablert samarbeid og mellom kommuner med stor avstand, mener hun.

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.