– La legene lese
Legestudentene ville hatt stor nytte av å lese mer skjønnlitteratur, mener forfatter Vigdis Hjorth. Nå stryker medisinstudiet slik undervisning.
Siden 1996 har Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo undervist studentene om legerollen sett i lys av litteratur, kunst og musikk. Tidligere denne uka meldte Vårt Land at disse timene strykes fra læreplanen til høsten.
Det er leit, synes Hjorth.
– Fra litteraturen kan man lære å kommunisere, og lære at menneskelige uttrykk kan ha uendelig mange former, sier hun, og fortsetter:
– En lege som er god på menneskelige relasjoner vil oftere treffe riktig, gi trygghet, inspirere til gode valg og skape tillit. Dette er en effektiv lege. Men det er dessverre ofte slik at det som er vanskelig å måle forsvinner først, selv om det også kan være det aller viktigste.
Nye krav. I en e-post til Vårt Land skriver ledelsen ved Det medisinske fakultet at omleggingen skjer «i takt med den betydelige faglige utviklingen som skjer innen medisin og samfunnsutviklingen, slik som samhandlingsreformen, som krever at våre studenter får mer undervisning og praksis i den kommunale helsetjenesten.»
Vigdis Hjorth presiserer at hun ikke kjenner til hvor godt medisinstudentenes undervisning i skjønnlitteratur og kunstfag har fungert. Men hun sier at hun her mistenker at «barnet kastes ut med badevannet».
– Når vi skal tilfredsstille krav om ditten og datten kan man ende opp med å fjerne det mest effektive av alt. En virkelig god lege, som er god til å lese situasjoner og flink på menneskelige relasjoner, er sannsynligvis mye mer effektiv enn en som har satt seg veldig godt inn i samhandlingsreformen, sier Hjorth.
Likhet. I helsevesenet møtes mennesker fra vidt forskjellige sosiale lag, og med vidt forskjellig bakgrunn. Hjorth tror litterære skildringer kan forberede de som jobber i helsevesenet på utfordringer dette kan medføre.
– Poeten Gunnar Ekelöf sier: «Det som er bunnen i meg, er bunnen også i andre». Det tror jeg på, og det er noe legen må forstå når han skal formidle et vanskelig budskap, eller når han sitter overfor et menneske som han synes er lurvete eller som han mener selv har skyld i situasjonen sin.
I slike situasjoner er det avgjørende å kunne se forbi det som gjør oss ulike, mener forfatteren.
– Om det kom liv fra fjerne galakser, så ville det slå dem at menneskene på jorda er utrolig like. Det er det som gjør at vi fortsatt kan lese flere tusen år gamle greske tragedier og føle at de handler om oss.
Gjenkjennelse. Hjorth tror litteraturen kan være nyttig ikke bare for helsepersonell, men også for mennesker som sliter med sykdom. Mye fordi litteraturen kan sette ord på tilstander en selv synes det er vanskelig å uttrykke.
– Når jeg selv har vært lengst nede, særlig psykisk, er det ingenting som har hjulpet meg like mye som skjønnlitteratur. Særlig poesi. Jeg tror de store forfatterne makter å sette ord på noe som er uant i menneskene. Det kan være lindrende å lese formuleringer av noe en bare har sett konturene av i seg selv.
Egne favoritter. I fjor besøkte Hjorth kongressen Psykisk Helse 2013 i Trondheim, og snakket om hvordan litteratur kan brukes. Til tross for at hun har skrevet vel 25 bøker, mener hun selv at det ikke har vært mange sykdomsskildringer i hennes eget forfatterskap.
– Men jeg har skrevet mye om mennesker på randen. Og om terapi, fordi jeg har erfaring med det. Og jeg innbiller meg at mennesker som kjenner seg igjen i kampene mine hovedpersoner sliter med, kan finne håp i den gjenkjennelsen.
Hun trekker frem Gunnar Ekelöf og Elsa Murante som forfattere helsepersonell kan ha nytte av å lese.
– Gunnar Ekelöf skriver om smerten på en veldig kroppslig og brutal måte. Og Elsa Murantes roman «Historien» handler om en enfoldig kvinne som har en gutt med epilepsi. Som leser får vi en enorm respekt for dette enkle mennesket, som er lite og overgitt, og vi kjenner oss igjen i hjelpeløsheten hennes, sier Hjort, og avslutter:
– Kanskje kan litteraturen lære oss en form for ydmykhet, og lære oss ikke å bli hovmodig på vegne av det teknologiske framskritt.
Sondre Bjørdal er journalist religionsavdelingen, og har jobbet i avisen siden 2014. For tiden skriver han mest langstoff, men har også et spesifikt ansvar for dekningen av Metodistkirken. Han har tidligere skrevet en rekke reportasjer fra USA.
