Kirken sliter med Kulturrådet

Få kirkelige miljøer er i stand til å hente ut midler fra Kulturrådet, erfarer kulturrådgiver.

Kirkelig kulturrådgiver John Erik Brakstad leder onsdag konferansen «Hellig uro» om kunst i kirken.
Publisert Sist oppdatert

Kirkens kulturrådgiver i Møre bispedømme, John Erik Brakstad, mener det er på tide å se på kriteriene for å få kulturmidler. Onsdag leder han den nasjonalkonferansen «Hellig uro» om kunst i kirken. Der er Regjeringen representert ved statssekretær i Kulturdepartementet, Knut Olav Åmås.

Venter signal. – Vi er spent på hvilket signal vi får fra den nye regjeringen. Vil regjeringen følge opp fjorårets Kulturutredning? sier Brakstad.

Kulturutredningen sier at kirken har en «særlig rolle som formidler av kulturarven, slik den er innvevd i kirkebygg og menneskers livsriter.» Den fremhever kirkebyggene som «sentrale kulturarvbærende arenaer som utvalget regner som en del av den kulturelle grunnmuren. Utvalget vil fastholde at den kirkelig relaterte kulturarven er et verdifullt grunnlag for identitets og meningsskaping også i dag.»

Fem år. Anne Enger ledet arbeidet med utredningen. Hun understreket det store, kulturelle engasjementet i kirkene. «Det betyr mer i menneskers liv jo lenger ut av Oslo-gryta du kommer», sa hun til Vårt Land da hun la fram kulturmeldingen i fjor.

I fem år har kirken hatt en kulturrådgiver i hvert bispedømme. De er blitt omtalt som «ministre uten portefølje» og Enger-utvalget pekte på behovet for at de får verktøy i kassa.

– I praksis har det vist seg vanskelig å få ut midler gjennom de vanlige støtteordningene. Ikke bare er det vanskelig for kirken, men også for mange fylker. Møre og Romsdal fylke henter ut minst kulturmidler fra offentlige kilder, sier Brakstad.

Lang vei. Han erfarer at veien er lang for en menighet i Møre bispedømme og andre bispedømmer å hente ut midler fra Kulturrådet.

– Spørsmålet er om det er kirken som ikke ønsker det rette, eller om det er tildelingen som ikke er tilrettelagt for kirkens behov? Når Kulturrådet sier det har med kvalitet på søknader og prosjekter å gjøre, er det på tide å stille spørsmålet hva er det med kirkens prosjekter som gjør at de ikke henter ut støtte. Kan det være noe med kriterier eller kunstsynet hos de som sitter på pengestøtten som ikke passer med kirkens landskap? sier kulturrådgiveren.

Sterk konkurranse. Kulturrådets leder Yngve Slettholm svarer på kritikken med å vise til at det generelt er vanskelig å få tildelinger fra Kulturrådet, siden antallet søknader på alle områder langt overstiger det rådet kan innfri.

– Jeg tror ikke det er vanskeligere for kirken å få støtte enn andre miljøer man kan sammenlikne med. Det er rett og slett sterk konkurranse om begrensede midler, og de fleste får dessverre avslag, sier Slettholm.

Store tall. 1,5 millioner mennesker fant veien til kirkens 12.000 kulturarrangementer i 2012.

– Det er mange veier inn til kirken, sier Brakstad som mener tallene viser at kulturen utgjør en viktig del av det å være kirke.

– Det er viktig å diskutere hva kirken vil med sin kulturtenkning. Hva slags kunst skal ha rom i kirken? Det er ulike meninger om kunstneren skal ha frie tøyler, og hvilken rolle menighetsrådet skal ha.

Hellig uro. Brakstad mener kunsten også utgjør en uro som kan gi andre innfallsvinkler og få oss til å tenke på en ny måte.

Til konferansen i Molde kommer 80 deltakere fra hele landet. Innledere er Knut Olav Åmås, statssekretær i Kulturdepartementet, Anne Enger, fylkesmann i Østfold, Tom Remlov, administrerende direktør for Den Norske Opera & Ballett, Jan Terje Christoffersen, universitetslektor i liturgikk ved Menighetsfakultetet og Kristin Gunleiksrud Raaum, generalsekretær i Norske kirkeakademi.

Powered by Labrador CMS