Kirkemusikkfestival åpnet med russisk kirkemusikk

Bergen kirkeautunnale åpnet onsdag denne uka. Det er en årlig festival for kirkemusikk. På åpningskonserten framførte Bergen Domkor Sergej Rachmaninovs store verk Vesper fra 1915. Mange mener det er et av de vakreste verkene fra den russisk ortodokse kirkemusikken.

Domkantor Kjetil Almenning er korets dirigent. Å synge verket ble bestemt for over ett år siden, altså lenge før Russland invaderte nabolandet Ukraina. Krigen førte til at det ble diskutert om koret skulle velge et annet verk.

– Vi tenkte masse, og det er ikke enkelt. Faktisk er det nesten enda vanskeligere ettersom dette er liturgisk musikk, og den ledende ortodokse kirka har tatt det standpunktet den har. Vi kan ikke gjemme oss bak at det ikke har med dagens politiske situasjon å gjøre. Samtidig er det dette det koker ned til. Signalet om å la være å framføre verket er også potensielt ganske kraftig, sier Almenning.

Droppet samarbeid

Koret hadde også andre planer om et russisk samarbeid.

– Vi hadde kontakt med et russisk mannskor som skulle delta i Vesper foruten å ha egne konserter. Den ballen la vi død, men vi fortsatte med Vesper, forteller Almenning.

– Vi er ikke aleine om det. Både i kirker og konserthus blir russisk musikk framført. I en festival som favner hele det kirkemusikalske landskapet, kjennes det riktig å holde på musikken på tross av verdensbildet, sier festivallederen videre.

Trassighet

Han viser til at også Leif Ove Andsnes i forrige uke framførte Rachmaninovs tredje pianokonsert med Bergen Filharmonien.

– Det er en slags trassighet i at den russiske musikken ikke skal forstumme. Den utgjør en kraft oppe i alt det som skjer. Vi ville ikke la krigen diktere vårt repertoarvalg. Vi kjenner på at det er helt rett når vi synger det i sin egen kraft, sier dirigenten.

Han mener det er viktig å minne om at Rachmaninov også levde i en urolig tid og måtte flytte fra land til land. I en periode var musikken hans forbudt, og den ble ofte smuglet inn mellom annet program.

– Mange russiske kunstnere har møtt motbør. Under slike velder kommer kunsten ofte i konflikt med politikken, sier Almenning.

– Du sier at signalet om å la være potensielt er ganske kraftig. Vil ikke det være poenget?

– Jo, men det kan også være en passivitet i det å utelate verket. Jeg sier at det kunne ha vært kraftig, fordi vi kunne ha byttet program uten at noen visste det. Da krigen brøt ut hadde vi ikke sagt mye om hva vi skulle gjøre til høsten. Å utelate verket betyr at man gir seg litt og lar overmakten diktere. Putin skal ikke få bestemme om stor musikk skal klinge rundt i verden. Vi kan ikke la kunsten forstumme. Vi våger å stå i det, sier Almenning.

– Beslutningen ble drøftet i korets kunstneriske råd og i korstyret, og vi har gode krefter nær oss som er tett på Russland og har det som fag.

Konklusjonene spriker

Norges Korforbund har fått flere henvendelser fra kor som ber om råd angående det å sette russisk musikk på programmet. Konklusjonene spriker, men inntrykket er at noen kor velger å ta med enkelte stykker russisk musikk som del av et program.

– Spørsmålet her blir først og fremst politisk og ikke kunstnerisk. Noen kor velger bort russisk musikk i denne vonde tiden, mest av hensyn til publikum og egne følelser. Men musikk av russiske komponister skrevet for mange år tilbake er en arv på samme måte som annen kunst. Publikum ved konserten i Bergen, vet hva de går til, sier Rune Frank Brunslid, som er assisterende generalsekretær i forbundet.

Han etterlyser et større forum å diskutere spørsmålet i.

– Er det drøftet i Korforbundets ledelse?

– Nei, ikke i denne målestokken. Rådet vi har gitt er at koret må vurdere om musikken er et viktig stykke i konsertsammenhengen. Er det en helhetlig kunstnerisk vurdering som tilsier at et russisk stykke bør være med, så ser vi ikke noe i veien for det, sier Brunslid.

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.