Human-Etisk Forbund vil ha dødshjelp-utredning. Morten Horn er kritisk

Under et landsmøte tidligere i sommer vedtok Human-Etisk Forbund (HEF) å ta politisk initiativ til en utredning om aktiv dødshjelp.

Landsmøtet bestemmer hovedlinjene i forbundets politikk. Med dette vedtaket ønsker HEF å fremme en mer kunnskapsbasert offentlig debatt, som ikke blir dominert av «følelsesladde personlige historier» og «skyttergravsretorikk».

– Det å gå inn for en offentlig utredning er et politisk vedtak. Alle vet at det er første skritt i retning av å vedta noe, sier mangeårig HEF-medlem Morten Horn.

Horn er nevrolog ved Oslo universitetssykehus og medlem av Rådet for legeetikk. Etter landsmøtevedtaket har det gått en debatt på Fri tanke, forbundets nettavis. Horn peker på uvissheten knyttet til hva som skal utredes: Skal det utredes hvordan dødshjelp skal innføres, eller om det i det hele tatt er noe man ønsker? Han påpeker at HEF her beveger seg inn i det han mener er et politisk terreng.

– Spørsmålet om dødshjelp er ikke en kjernesak for HEF. Vi kan og bør gjerne ha en etisk og filosofisk debatt om dødshjelp, men å initiere en offentlig utredning er et politisk vedtak med en klar retning. Vi som har vært imot utredning av oljeboring i Lofoten, skjønner at det ikke er nøytralt å utrede, sier Horn.

LES OGSÅ: – Enkelthistoriene om aktiv dødshjelp må ikke danne grunnlag for lovgivning

Ingen premisser

– Det forslaget til landsstyret som først ble behandlet i hovedstyret, er ikke kontroversielt. Det tar ikke stilling, og det bør være i alles interesse å heve diskusjonen. Vi trenger fakta på bordet, sier Anne Drag, leder i HEFs fylkeslag i Oslo, det var hun som presenterte forslaget under landsmøtet.

Lars-Petter Helgestad, politisk og internasjonal sjef i Human-Etisk Forbund, avviser også at det ligger noe politisk i vedtaket fra landsmøtet. Han understreker at forbundet ønsker å løfte debatten til et nasjonalt nivå, og at forbundet fortsatt ikke har tatt noe standpunkt for eller mot om aktiv dødshjelp bør tillates i Norge.

– Det ligger ingen premisser i en vanlig utredning for at man skal konkludere på den ene eller andre måten. Utvalget står fritt til å anbefale det de ønsker. Det å ønske en utredning er ikke noe slags snik-ja til dødshjelp.

Han avskriver sammenligningen med utredning av Lofoten.

– Det er en helt annen type utredning, med en fast åpningsprosess som går gjennom ulike stadier. Vi snakker om et offentlig utvalg på linje med Stålsett-utvalget eller Enger-utvalget.

LES OGSÅ: Nå er mannen som splittet Frankrike død

Overlapp

Flere sentrale HEF-medlemmer er også engasjert i foreningen Retten til en verdig død (RVD), ikke bare holdningsmessig, men også organisatorisk. RVD er en interesseorganisasjon som jobber for at norsk lovgivning åpner for assistert selvmord og eutanasi.

Anne Drag er leder i Oslo fylkeslag og styremedlem i Retten til en verdig død. Hun mener vervene er en uproblematisk kombinasjon. Drag forteller at hun ikke spør sine kolleger om de sitter i politiske utvalg eller er med i ulike interesseorganisasjoner. Hun mener det ikke spiller noen rolle.

– Har ditt verv i Retten til en verdig død kommet tydelig frem?

– Det står vel ikke i klare bokstaver i våre dokumenter, det gjør det ikke. Men vi har en rett til å være med i hvilke organisasjoner vi vil. Man har ulike sider, men min egen interesse for RVD er ikke noe jeg promoterer i alle sammenhenger, det er ikke noe jeg kjemper for. Vi i HEF kan være uenige om dødshjelp, men vi er enige om at ingen av sidene kan kuppe forbundet. Vårt humanistiske livssyn favner både motstandere og tilhengere

Tom Hedalen, er styreleder i HEFs sentralstyre og sitter i valgkomiteen til Retten til en verdig død. Han bemerker at det ikke er noe samkvem mellom disse, og at han ikke ser noe problem.

– Dette er ikke noe tema. Jeg har informert mitt styre om min tilknytning til RVD, i likhet med medlemskap i andre organisasjoner. Dessuten kan en slik utredning ende med at man konkluderer med at dødshjelp ikke anbefales, sier Hedalen.

Økonomiansvarlig i Oslo fylkeslag, Baard Thalberg, satt i styret til RVD frem til i jul. Han svarte ikke på Vårt Lands henvendelse.

LES OGSÅ: – Sterke historier påvirker opinionen

'Ut av det blå'

Morten Horn er kritisk til mangelen på demokratisk prosess i forkant av sommerens landsmøte.

– Det har ikke vært særlig snakk om dødshjelp i HEF de siste seks årene etter landsmøtevedtaket i 2013, så dette kommer uten noen forutgående debatt. Selv om det var Oslo fylkeslag som foreslo og fikk gjennomslag for vedtaket, var det ikke bekjentgjort i fylkeslaget at dette kom til å bli tema. Det kom helt ut av det blå.

– Det stemmer at denne saken ikke var oppe på årsmøtet i Oslo, for disse møtene har et ganske snevert mandat, sier Anne Drag i Oslo fylkeslag.

Hun er uenig i Horns kritikk, og bemerker at det er viktig å vite om saksgangen.

– Medlemmene i Oslo velger via årsmøte sitt Oslo-styre. Dette styret har mandat til å lage forslag til hovedstyret og så til landsmøtet. Alle saker som kommer inn fra fylkesstyrene, blir først gjennomgått i hovedstyret, og så kommer de med en uttalelse. Disse landsmøtedokumentenes legges ut på våre nettsider før behandling.