Høyesterett skal behandle pilotsak om Tono-vederlag
MUSIKK: Tono krever at aktører som mottar statsstøtte skal betale høyere tariffer enn andre. Også kirkelige aktører følger med på rettssaken som nå skal opp i Høyesterett.

Nå er det blitt klart at Høyesterett vil ta fatt i den prinsipielt viktige saken om beregning av vederlaget som Oslo-Filharmonien skal betale til Tono for fremføring av musikk på egne fysiske konserter.
Tono forvalter opphavsrettighetene på vegne av komponister.
Det var nettavisen Rett24 som først omtalte beslutningen fra Høyesteretts ankeutvalg.
Tilsvarende krav vil bli fremmet mot andre dersom Tono får medhold.
Tono
Halverte utgifter uten særavtale
Tonos pressesjef Willy Martinsen vil ikke kommentere saken ytterligere til Vårt Land av hensyn til rettsprosessen. Men i dommen fra Borgarting lagmannsrett fra september, beskriver Tono saken som en «pilotsak».
Oslo-Filharmonien fremfører både klassikere, hvor verket har falt i det fri, og musikk som er vernet etter åndsverkloven. Og fram til 2015 hadde orkesteret, i likhet med de tre andre filharmoniske orkestrene i Norge, en egen Tono-avtale, som ifølge Tono også tok høyde for at aktørene mottok statstilskudd.
Det var Tono som sa opp avtalen. Organisasjonen har i retten opplyst at bakgrunnen for dette, var et ønske om å få flere andre orkestre, utover de fire store, over på samme modell som tidligere gjaldt for de fire store.
Men dette førte til at Oslo-Filharmonien fra 1. januar derfor betalte vederlag basert på Tonos ordinære konserttariff. Dermed ble den årlige summen halvert sammenlignet med det som orkesteret betalte under tidligere avtale.
Varsler flere saker
Når Tono mener saken er en pilotsak, handler det om at virksomheter som ikke mottar statstilskudd står i en annen stilling enn dem som mottar dette. Og i lagmannsretten anførte Tono følgende:
«Det er ikke bare for Oslo-Filharmonien at statstilskuddet skal hensyntas. Det samme gjelder for alle andre aktører som mottar statstilskudd. Saken mot Oslo-Filharmonien er valgt ut som en pilotsak. Tilsvarende krav vil bli fremmet mot andre dersom Tono får medhold. Det er tatt ut forliksklager mot flere andre på samme grunnlag, men Tono kan ikke forventes å kjøre rettssak mot alle.»
Statsstøttet kirkemusikk
Tono vil ikke kommentere hvem dette gjelder.
Vårt Land var fredag i kontakt med flere kirkelige aktører, både på fellesrådsnivå og sentralt hold, men ingen kjente til om Tono også hadde gjort fremstøt mot kirkelige virksomheter.
Den norske kirke er i hovedsak finansiert gjennom offentlige midler, i form av direkte statsstøtte og kommunalt tilskudd. De fleste kirkemusikerstillinger er finansiert kommunalt. I tillegg vil deler av korvirksomheten motta andre former for offentlig støtte, blant annet gjennom Kulturrådet.
– Vi vil følge denne saken med interesse, sier Øystein Dahle i KA – Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter.
Ulike kirkeavtaler
Fellesrådene står per i dag ikke i samme situasjon som orkestrene, fordi de kan slutte seg til en rammeavtale som KA har inngått med Tono. Her beregnes vederlaget ut fra innbyggertallet. I 2022 betalte fellesrådene et årlig vederlag på 21 øre pr. innbygger med en minstepris på 596,-.
For alle domkirkesogn, samt sogn som de tre siste årene i snitt har hatt til sammen mer enn 75 konserter og andre kulturarrangementer med fremføring av beskyttet musikk, gjelder en egen ordning. Her beregnes vederlaget på grunnlag av halvårlige rapporter, og da rapporteres også billettinntektene.
På grunnlag av rapportene sender Tono faktura i henhold til de vanlige vederlagstariffene med en rabatt på 25 prosent.
I tvisten med Oslo-Filharmonien argumenterer Tono spesielt for at vederlaget må ta utgangspunkt i andre økonomiske nøkler enn bare billettinntektene.
«Vederlaget må fastsettes med grunnlag i det inntektspotensialet fremføringene gir Oslo-Filharmonien. Alle inntekter må tas i betraktning, også statstilskuddet,» anførte Tono i lagmannsretten.
Uprøvd lov
I 2021 kom ny lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett. Dette var en gjennomføring av tilsvarende EU-direktiv. Paragraf 28 i denne loven sier at vederlaget må være «rimelig».
Hva som ligger i ordet «rimelig» følger blant annet av brukens «økonomiske handelsverdi», men paragrafen innebærer også et krav om at lisensvilkårene er basert på «objektive og ikke-diskriminerende kriterier». Dette siste momentet ble avgjørende for at Lagmannsretten avviste Tonos krav.
Spørsmålet om vederlagsfastsettelse etter § 28 er ikke tidligere behandlet i norsk rettssystem.
Det er så langt ikke satt en dato for forhandlingene i Høyesterett.