Gyda (23) er en ihuga stavkirketurist

Onsdag setter Gyda Elise Sæter seg i bilen med en venninne for å kjøre fra Oslo til Møre. Målet? Rødven, Kvernes og Grip stavkirke. Etter det har den 23 år gamle studenten rundet Norges 28 stavkirker.

– Stavkirkene er fascinerende i seg selv. Men hele ritualet rundt besøkene er morsommere, sier Sæter.

Turene er en god anledning til å utforske Norges kriker og kroker, forteller hun.

– Alle før jeg dør

Idéen oppstod etter en del stopp innom Heddal stavkirke da Sæter gikk på internatskole i Telemark.

– Litt ut av det blå satte jeg meg som mål å besøke alle stavkirkene i Norge før jeg dør.

Ballen begynte å rulle, og ting gikk plutselig litt raskere. Det ble en greie at Sæter la ut bilde av seg selv på Instagram foran nok en ny stavkirke. Etter hvert ble det et mer fast format på sakene.

– Noen har kommet mer organisk. Jeg bodde et halvt år i Ulsteinvik og kjørte forbi stavkirker på vei hjem til Åmli på Sørlandet.

Deler opplevelsene

Andre ganger har Gyda Elisa Sæter planlagt for lengre bilferier.

– Det er en fin unnskyldning til å dra med meg venner på tur.

Flere av Sæters venner har fått bli med på eventyret. Og alle hennes Instagram-følgere får ta del i moroa.

– Uten å høres ut som en påvirker-klisjé – jeg har bare 600 følgere – så koser jeg meg med å ha noe å vise til følgerne mine.

I forkant av siste stavkirketur har følgerne kunnet glede seg over en nedtelling med rangering av alle stavkirkene. Og hvert stavkirkebesøk er godt dokumentert på Instagram.

– I fjor hadde jeg en vill tur hvor jeg kjørte gjennom hele Sogn og Fjordane.

Tre dager, 2.000 kilometer og syv stavkirker. Sæter nøt lydbøker, egentid og vakker natur.

– Det tar jo pusten fra deg.

Stavkirkeentusiasme i blodet

Det er kanskje ikke helt tilfeldig at Sæter ble hektet på stavkirker. Tanten hennes er konservator ved Norsk Folkemuseum og har tatt henne med på årlige omvisninger i Gol stavkirke som er en del av Bygdøy-muséet.

– Hun sender meg også bøker på feltet, sier Sæter.

Å skulle utkåre den vakreste stavkirken synes entusiasten er vanskelig.

– Men Heddal stavkirke ligger mitt hjerte nær.

Den første er altså den største for Sæter. Ingen har gitt henne samme «wow-opplevelse». Men hun trekker også frem Torpo stavkirke i Ål.

– Den er enormt høy. Helt vill.

Torpo skulle senere bringe den største skuffelsen. Da Sæter senere vendte tilbake til stavkirken var den dekket med et ferskt lag av tjære.

– Den virker ikke like høy, massiv og skinnende som den var før.

Stygge andunger

Noen av Norges stavkirker ligner mindre på den «typiske» stavkirken med dragedetaljer og mørkt tre. Sæter omtaler dem som «stygge andunger».

– Men jeg synes det er gøy at de har sine personlige preg, sier hun.

Sæter trekker frem Ringebu og Rollag stavkirker med sine karakteristiske røde tårn.

– Rollag synes jeg er litt stygg, rett og slett.

Fortapt uten stavkirker

Den mest krevende stavkirken å komme seg til, har Sæter spart helt til slutt. Her må hun ta «Gripruta», en redningsskøyte gjort om til turistbåt til 390 kroner turen. Hun gleder seg til å krysse av den 28. stavkirken, men er også spent.

Sæter har ikke noe klart svar på hva hun skal gjøre når den er besøkt, men hun leker med tanken om å besøke alle én gang til. Dessuten er det en stavkirke i Karpacz i Polen. Vang stavkirke, opprinnelig på Vang i Valdres, ble flyttet og gjenreist her fra 1842–1844. Kirken skulle rives, men kunstneren Johan Christian Dahl kjøpte den for å unngå rivingen

Deretter kom kong Friedrich Wilhelm IV av Preussen maleren til unnsetning og bekostet flytting og gjenreisning.

– Blir det en tur til Polen?

– Ja, det må det jo bli. Men jeg har ikke en plan for det foreløpig.

Sofie Flydal

Sofie Kristine Flydal er journalist i Vårt Lands kulturavdeling.