Forfølgelse og fornektelse
Regissør Martin Scorsese kommer med ny film, Silence, som handler om jesuitt-misjonærer i Japan på 1600-tallet. En historie om forfølgelse og tortur, og om å fornekte egen tro.
Den dramatiske historien er hentet fra en roman av forfatteren Shusaku Endo (1923–1996) som kom i 1966, og som skapte sterk debatt i religiøse og kulturelle kretser i Japan.
Japans apostel
Teologiprofessor og Japan-misjonær Notto Thelle leste romanen da den kom, og forteller at den baserer seg på historiske personer.
– Hovedperson er den portugisiske misjonæren, pater Ferreira, som tidlig på 1600-tallet blir utsatt for forfølgelse og stilt overfor et uutholdelig dilemma: å bli martyr – eller å fornekte sin kristne tro som vil redde livet til et stort antall mennesker, forteller Thelle.
Kristne misjonærer kom til Japan i 1549, med portugiseren St. Francis Xavier. Han ble senere helgenkåret og kalles «Japans apostel». I løpet av de første 50 årene med kristen misjon, ble det dannet mange menigheter og de kristne utgjorde et betydelig antall mennesker. Særlig i den vestlige delen av landet, der flere mektige føydalherrer tok med seg folkene sine over til kristendommen.
– Men fra rundt 1600 fikk Tokugawa-slekten makten i Japan. De styrte gjennom et nådeløst militærregime, landet ble en politistat og det ble innført forbud mot kristendommen, noe som først ble formelt opphevet i 1873. Noen menigheter i Vest-Japan overlevde utrolig nok som undergrunnskirker i mer enn 250 år, forteller den tidligere Japan-misjonæren.
LES MER: Andreas-pris til film om tvil og håp
Nådeløs forfølgelse
Det brutale dilemmaet pater Ferreira stod overfor var at han ble tvunget til å trampe på et Kristus-bilde, for å avsverge sin tro. Tokugawa-regimet tvang alle japanere til å tråkke på bronserelieffer av Kristus, Maria eller kristne symboler – som en årlig seremoni i buddhisttemplene.
– Ferreira valgte å gjøre som myndighetene krevde, og mange katolikker i Japan har sett på hans trosfornektelse som et svik mot martyr-idealet. Det var mye av grunnen til kontroversene rundt Endos bok på 60-tallet, erindrer Thelle.
Shusaku Endo var en av Japans mest betydelige forfattere i forrige århundre, og var aktuell som kandidat til Nobels litteraturpris.
Åpenbaring
– Men i boken får pater Ferreira en Kristus-åpenbaring rett før den tvungne seremonien. Han møter en Kristus som sier: «Jeg kom til jorden for å bli tråkket på» og oppfordret pateren til gjøre den symbolske fornektelsen. For mange protestanter i Japan er dette blitt et symbol på den radikale nåden, satt helt på spissen. Senere i boken gjør Endo pater Ferreira til en Kristus-lignende skikkelse, sier han.
– Kontroversene rundt Endos historie om pater Ferreira stod mellom det som mange katolikker oppfattet som et brudd med det heroiske martyridealet – og det protestantene så på som et symbol på nåden alene, sier Thelle, som er spent på hvordan historien blir fremstilt i Scorseses film.
Undergrunnskirke
Teologiprofessor Notto Thelle har befattet seg mye med grenselandet mellom kristen tro, Østens religioner og moderne spiritualitet. Han har 16 års erfaring som misjonær i Japan, og har skrevet flere bøker, blant annet Gåten Jesus (2009). Doktorgraden hans handler om religionsdialog mellom buddhister og kristne på slutten av 1800-tallet.
LES MER: Djupt rørande farsportrett - ein av årets beste filmar
Forfulgte
– Historien om den japanske undergrunnskirken som overlevde gjennom 250 år er uhyre interessant. Deres Fader Vår og trosbekjennelse hadde endret seg i mangel av skriftlig materiale, og de brukte bilder av buddhistiske kvinneskikkelser som substitutt for den kristne Maria, forteller han.
Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.
