Det er et liv på den andre ­siden

– Hvordan er det på den andre siden av skogen?

Det er den lille, hvite ulven Bom­ulv som spør. Ikke nok med at han har en annen farge, han kan heller ikke ule. Du er ikke som oss, sier de andre små ulvene i flokken. Er det rart han ønsker seg vekk?

– Dette er en historie med en rekke klassiske elementer, sier Njord Svendsen.

Han har skrevet barneboken om Bomulv, som nå er ute på Samlaget.

– Noen bryter ut, møter utfordringer, vokser med dem og kommer tilbake som et mer helt individ. Jeg tror både barn og voksne vil kjenne seg igjen i følelsen av å stå utenfor og kjenne seg annerledes. Historien kan også kobles til mobbeproblematikk. Den handler om å være ensom og føle seg utenfor, og å finne kraft til å overvinne begrensninger.

Monster og mot

Sjefen i flokken har fortalt Bomulv at den andre sida av skogen er full av monstre på to bein, som har utryddet alle de andre ulvene. Likevel drar Bomulv. For her – tenker han – her kan jeg i hvert fall ikke bli.

LES OGSÅ: Barna ler 30 ganger i timen

– Hvor henter han motet fra?

– Det kommer fra ham selv, og vokser i vennskapet som oppstår med sauen Stig. I ulveflokken er det noen mål på hva det betyr å være sterk og å være innenfor. Bomulv tilfredsstiller ikke disse kravene og fremstår som svak sammenlignet med de andre. I desperasjon bestemmer han seg for å stikke av, inn i det ukjente. Til tross for at faren hans har advart ham mot menneskene.

– Hva har andre fortalt deg at denne historien egentlig handler om?

– Noen ser den som en kommentar til aktuelle tema som immigrasjon, innvandring og barn på flukt. Det tenkte jeg ikke på selv, men det er en fin tanke. Det er noe universelt her, som kan kobles til en rekke situasjoner, skjebner og hendelser.

Dro selv

For fem år siden fikk Njord Svendsen nynorskprisen for journalister. Juryen beskrev stilen hans som virtuos, uten å bli prangende eller pompøs. De mente tekstene hans var jordnære og undrende, og omtalte Svendsen som en av landets ypperste reportasje- og portrettjournalister.

LES OGSÅ: Her er boka som hjelper deg å snakke med barna og flyktningkrisen

Men hør nå her: Ei uke før han fikk prisen, hadde Svendsen sluttet som journalist. Etter fem år i Bergens Tidende gadd han ikke være vikar lenger. Han valgte fast jobb (og sikkert bedre lønn) som kommunikasjonsrådgiver, over et liv i journalistikken og det «hellige» samfunnsoppdragets tjeneste.

– Hvordan er livet på den andre siden?

– Det kan være fint. Jeg sluttet­ som journalist i 2011, før situasjonen i mediebransjen ble så akutt som den er nå. Men jeg vet ikke helt om det var jeg som sluttet med journalistikken eller om det var journalistikken som sluttet med meg.

– Forklar.

– Jeg likte meg godt i BT. Men til slutt ble det slik at de ikke ønsket å prioritere den typen journalistikk jeg jobbet med. Det var ganske klart. Men jeg tror det kan ha ­åpnet noen nye dører. Bomulv hadde kanskje ikke blitt til om jeg fortsatt hadde travet i redaksjonen.

– Vent litt! Er det du som er Bomulv?

– Vel, jeg har nok også funnet mot i meg selv. Og jeg gikk også gjennom en mørk skog etter at jeg sluttet som journalist, og følte meg sviktet. Og i likhet med Bomulv kom også jeg til slutt ut på den andre siden. Men jeg har ikke noe mål om å vende tilbake til flokken.

– Hvorfor ikke?

– Mange er opptatt av at journalistikken aldri har vært bedre. Men jeg opplever at den har vært preget av panikk i noen år, og at en har tenkt mer på teknologi og mindre på formidling. Nå er en kanskje på vei ut av tåka, og det finnes fortsatt gode fortellere i mediene som ikke er rasjonalisert bort. Da gjenstår det bare at de grådige mediebossene ned­skalerer bonusene sine og oppfører seg mer som folk.

Myke illustrasjoner

Boken Bomulv er illustrert med fargeblyanter, ført i hånden av Akin Duzakin. Anmelderen i Bergens Tidende mener han behandler «det klassiske temaet med stor følsomhet. Myke former og sober fargelegging gjør skogen akkurat passe mystisk.»

– Han er en fantastisk illustratør som nesten telepatisk har koblet seg på stemninger jeg har hatt i hodet, sier Svendsen.

Boken er litt skummel, så den passer ikke for de aller minste. Samtidig handler den om en liten snakkende ulv, så det er heller ingen ungdomsbok.

Nettstedet Nynorskbok.no har kategorisert den som en bok for barn mellom seks og ni år. Njord Svendsen har selv to barn på ti og fire.

– Tiåringen inntar rollen som kritiker og liker boken godt. Også fireåringen snakker mye om ­Bomulv for tiden.

Sondre Bjørdal

Sondre Bjørdal er journalist religionsavdelingen, og har jobbet i avisen siden 2014. For tiden skriver han mest langstoff, men har også et spesifikt ansvar for dekningen av Metodistkirken. Han har tidligere skrevet en rekke reportasjer fra USA.