Blinde ser, døve hører, lamme går

'Hver natt drømmer jeg om et teknologisk gjennombrudd som kan gjøre at jeg kan gå', sier Knut Ølstad. Hans liv ­endret seg i ­løpet av ett sekund. 13. august 2011 ­syklet han Tour de ­France-løypa og kolliderte med en bil. Han husker ingenting, men ­våknet senere lam fra høyt i brystet og ned.

Da begynte han å søke på ­internett. Han lette etter alle ­mulige teknologiske gjennombrudd: Elektronisk stimulering av ryggmarg, genredigering, ekstra ­robot-skjeletter utenpå beina, hjerne-data-kobling og stamceller. Når vi møtes, ­forteller han begeistret om de første ­pasienter som kan gå med krykker etter elektro epidural stimulering. Han har lært seg mange medisinske uttrykk.

Ølstad fikk en sjanse rett ­etter ulykken. Han ble valgt som én av tre i et forsøk med å sette stamceller direkte i ryggmargen på pasienter. Det skjedde i Zürich. Forsøket var det første i Europa og godkjent av sveitsiske helse­myndigheter. Knut opplevde at følelsene i kroppen ­spredde seg fra høyt i brystet ned til ­hoftene. Før kunne huden hans på ­magen brennes uten at han hadde ­merket det. Et viktig framskritt. Men fortsatt kan ikke Knut Ølstad gå.

Jesu program

Døperen ­Johannes satt i fangenskap og spurte sin fetter Jesus om han var «den som skulle komme», den som skulle imøte­komme jøde­folkets håp. Da svarte ­Jesus: «Blinde ser, lamme går, ­spedalske renses, døve hører, døde står opp og evangeliet forkynnes for fattige». Om vi unntar de to siste leddene i setningen, så kan vi vel si at vitenskapen har prøvd å følge opp Jesu program.

Armauer Hansen, Norges mest kjente lege, oppdaget lepra­basillen. Med vitenskapelig innsikt har spedalskhet forsvunnet i Norge og de fleste land. Cochlea­implantater har hjulpet hundretusener med sterke hørsels­tap til å høre bedre. Enkelte blinde har fått igjen noe syn via implantat bak i øyet koblet til et film­kamera. Den digitale verden har bidratt med SMS som gjør at døve kan bruke telefonen, og ­maskiner som oversetter fra tekst til tale for de blinde.

Det er mange gode historier om helbredelse fra vitenskapen. Siden dette stemmer bra med Jesu program kunne det gjerne dukke opp mer i prekener og ­kirkebønn.

LES OGSÅ: Blir det slutt på samleie som metode for å få barn? spør Dag Hareide.

Snudde tidens forløp

Noe av det som fascinerer meg mest er stamceller. Vi har alle kommet fra stamcellene. Alle mennesker var en gang en sammensmelting av en egg- og sædcelle – et ­embryo. Embryoet består bare av stamceller, og fra dem ­dannes alle de spesialiserte cellene og organene i et menneske. Ettersom tiden går vil menneskers celler og organer svikte. Så her har dere drømmen: Skal slitte celler kunne erstattes av nye, livsfriske celler produsert fra stamceller?

Å bruke embryoer i eksperimenter er vanskelig både etisk og praktisk. Derfor ble det en sensasjon når Shinya ­Yamanaka i 2007 greide å utvikle celler i ­huden fra et voksent menneske til en stamcelle. Dette ble kalt iPS- celler for å skille det fra embryoceller. Det gikk bare seks år før han fikk Nobelprisen. Det er den korteste tiden noen gang mellom en vitenskapelig oppfinnelse og en nobelpris.

Yamanaka hadde snudd tidens forløp på hodet – en flere tiår gammel hudcelle ble omdannet til en få dager gammel livs­kraftig stamcelle. Han hadde samtidig gjort det mulig å forske på og utvikle stamceller uten å måtte drepe et embryo.

Stamcellebank

Det har ­blomstret rundt Yamanaka ­etter denne oppdagelsen. Jeg er på besøk i hans Senter for iPS-forskning og anvendelse i Kyoto, Japan. Det har vokst til fire store bygninger med 300 forskere. Jeg blir mottatt av Peter Karagiannis som viser meg rundt. Karagiannis har doktorgrad i biologi, men han er også vitenskapsjournalist. Jeg puster lettet ut. Han kan oversette fagspråket fra sine kolleger så jeg forstår det.

– Vi har ikke stamceller i de voksne kroppene våre, ­forteller han. – Om vi satte inn en stamcelle så ville den virke som en kreftcelle med sin ukontrollerbare vekst. Det er fortsatt en fare etter at du har ­utviklet stam­cellen i ­laboratoriet til en spesifikk kroppscelle. Det ­vanskeligste er ikke å lage en kroppscelle fra stamcellen, men å sørge for at den oppfører seg pent».

I Japan arbeides det på flere universiteter med stamceller. Peter forteller om flere gjennombrudd hvor iPS-stamceller har kunnet brukes på pasienter. Celler for øyet og syn i 2014. For hjertet i 2016. For hjernen i 2018. Fra disse cellene arbeider de nå med forsøk som de håper skal kunne helbrede alderssvekkelse av syn (macula), hjerteinfarkt og Parkinsons sykdom.

Og det er ikke de eneste ­sykdommene. Bygningene er fulle av laboratorier som har ­blinket ut forskjellige syk­dommer. ­Direkte celleterapi – å sette nye celler inn i kroppen – er nok ikke det ­viktigste nå, forteller flere ­forskere meg. For de ­fleste sykdommene er det viktigere å utvikler stamcellebaserte ­medisiner.

Mest stolt er de kanskje over sin «stamcellebank». Der samler de stamceller for forskning og behandling som er tilpasset forskjellige mennesketyper – som i en blodbank. De dekker nå 30 prosent av Japans befolkning, men vil raskt passere 50 ­prosent forsikrer Peter Karagiannis.

Jeg spør ham til slutt om det er noe han er bekymret for. – Dette vil ta tid. Jeg er mest bekymret for utålmodighet. Da kan vi fort gjøre feil, svarer han.

LES OGSÅ: Kan vi forbedre helsen med å måle stadig flere tall om kroppen?

Organoider

– Japan er ­ledende på iPS-stamceller i ­verden, sier Joel Glover. Han er leder for ­Nasjonalt senter for stamcelleforskning i Norge. – Vi har overført mange av deres erfaringer teknisk til Norge. Vi ­arbeider med mange sykdommer. ­Norge var første land i Skandinavia med en egen fasilitet for å lage iPS-celler, men nå sliter vi med å få nye bevilgninger.

Joel Glover arbeider selv med ALS – en sjelden ­nervesykdom som fører til muskelsvinn. ­Pasienter dør som regel i løpet av tre til fem år. På Stamcellesenteret har de et laboratorium som kan produsere forskjellige typer ­celler – deriblant de som er en del av sykdomsbildet til ALS. Da kan de forske på cellene for å forstå årsakene bedre, og prøve ut forskjellige medisiner – noe de ikke kan gjøre i en menneske­kropp.

Her er et nytt ord for de ­fleste av oss: Organoid. Det er en ­levende klump med celler som danner en liten utgave av et kroppsorgan. Dyrking av organoider fra stamceller i laboratorier har skutt fart de seneste årene. Nå finnes det organoider som etterligner ­mange slags ­organer – også hjerte og hjerne. Med en slik etterliknet «mini-hjerne» i en petriskål, kan man forske på årsaker til sykdommer i hjernen som ALS, Alzheimer og Parkinson.

– Vil dere etter hvert kunne produsere ikke bare ­organoider, men hele menneskeorganer? spør jeg. – Det er jo drømmen, svarer Glover. – Det er stor ­mangel på organdonorer. Så om vi for eksempel kunne printe dem ut, så ville vi redde liv. Men vi er ikke der ennå. De som ligger i front, som Universitetet Wake Forest i USA, kan lage en hjerteklaff eller en urinblære, men det er ennå lenge til de kan lage et helt hjerte.

LES OGSÅ: Dag Hareide frykter våpen som tenker.

Hjernevenn

Knut Ølstad har et sterkt engasjement for ­forskning på hjerneskader. – Hvert ­sekund rammes et nytt menneske av hjerneskader, sier Knut Ølstad. – Dette inkluderer mange sykdommer, blant annet demente og slagpasienter. Alzheimer’s ­Disease International har ­regnet ut at bare for demente bruker verden 8.500 milliarder kroner i året på pleie. De regner med at det vil koste dobbelt så mye innen år 2030. Men vi har ikke råd til å bruke så mye som 1 prosent av det på forskning som kan løse dette.

Ølstad mener Ole Petter ­Ottersen, rektor ved ­Karolinska Institutet i Sverige, har ytret en kraftfull sammenligning. ­Ottersen mener veksten i hjerne­skader kan sammenlignes med klimatrusselen. En aldrende ­befolkning gjør at problemet øker. – Da blir jeg oppbrakt når helseminister Bent Høie ­svarer en fortvilt ALS-pasient i VG med å si at han ikke tvinner tommel­totter, sier Ølstad. – Og som ­bevis sier Høie at regjeringen har ­bevilget 20 millioner per år i fem år til etablering av et forskningssenter på alvorlig sykdom som rammer sentralnervesystemet. Det er småmynt. Nevrologiske lidelser er den viktigste årsak til uførhet i verden.

– Og du tror at å bevilge ­penger til stamcelleforskning vil ­hjelpe mot disse ­sykdommene? spør jeg. – Jeg har jo kjent det inni meg, sier han. – Det er en ­surrealistisk følelse at celler utenfra kan gjenskape liv i min kropp. Stamceller kan i motsetning til mye annen medisin være ­regenerativ, de kan bygge opp nervecellene. Så jeg tror på stamcelleforskning, men det må kombineres med en hel gruppe av andre forskningsgrener.