Askepott-regissør: – Vi diskuterte den tredje nøtta i flere år

SPOILER ALERT: Hvis du ikke har sett filmen Tre nøtter til Askepott, advarer vi om at denne artikkelen avslører noen av overraskelsene.

– Vi diskuterte den tredje nøtta i flere år og var bestemt på at Askepott ikke skulle gifte seg, sier Cecilie Mosli, regissør av kinoaktuelle Tre nøtter til Askepott.

I den velkjente østtysk-tsjekkoslovakiske Tre nøtter til Askepott fra 1973 får Askepott en brudekjole da hun knekker den siste, magiske eikenøtta. I den norske filmen skjer det ikke noe da Askepott åpner den tredje nøtta. Hun må i stedet stole på seg selv.

Det fikk Jarle Mong til å skrive et innlegg i avisen Dagen, der han hevder at filmen føyer seg inn i et bilde der «kunsten og kulturen må ikle seg identitetspolitikkens fengselsdrakt» og tilpasse seg det politisk korrekte til enhver tid.

Pastor Erik Andreassen skriver i et innlegg i Vårt Land at han er glad for vrien med nøtta, men at han likevel ber kirken framheve ekteskapet, som et slags motkulturelt opprop: «Om du kan og vil: Gift deg tidlig!»

– Nøttene gir et dytt

Regissør Cecilie Mosli synes det er bra at det blir debatt om filmen. Å kalle den politisk korrekt, synes hun nærmest blir en hersketeknikk, og lar den kritikken prelle av.

Mosli forteller at hun ser nøttene som symboler på hint fra Askepotts foreldre, som ikke lenger lever. Nøttene løser ikke saken for henne, men gir et dytt – slik foreldre kan gjøre – til å våge å handle.

Da Askepott i den norske filmen ikke finner noe i den tredje nøtta, sier hun til seg selv at det får være godt nok at hun er seg selv.

– For å være et helt menneske, skal man ikke kle seg ut, men være seg selv. Først da kan man gå inn i og være i relasjon med andre. Ja, jeg har en feministisk tanke bak, men like mye en humanistisk tanke. Jeg er like opptatt av prinsens rettigheter, sier Mosli.

I filmen blir prinsen tydelig presset av sin far kongen til å finne noen å gifte seg med.

Oppgjør med Disneys bilder

For regissøren har noe av bakteppet vært at hun mener Disney har fôret jenter med en forestilling om at det gjelder å bli så pen at noen vil gifte seg med deg. Hun forteller at Astrid Smeplass, som spiller Askepott i den norske filmen, selv har sagt at etter at hun så Disney-filmen gikk hun og sminket seg. Mens da hun så den tsjekkiske filmen, gikk hun heller ut og basket i snøen.

– Det er en reaksjon på det mange synes er et tyranni. For oss som laget denne filmen, handler det om at Askepott må stå for og være den hun er for at hun kan leve et fritt liv.

I tillegg understreker Mosli at hun synes det er viktig at folk tidlig i 20-årene ikke må gifte seg med én gang.

– Jeg er ikke imot ekteskap prinsipielt. Jeg gift selv og lykkelig med det. Men det er viktig å kjenne hverandre godt. I Disney handler det om å få en kjole og et trangt korsett, og så er lykken hel. Jeg mener at det å oppleve kjærlighet, om det er i vennskapsrelasjoner, kjæresteforhold, eller mellom foreldre og barn, er det viktigste uansett.

Mosli viser til at prinsen i filmen sier til Askepott at det vel er slik man gjør det, at man gifter seg straks. Da svarer hun: «Ja, men vi kan gjøre det vi vil».

– Erik Andreassen forteller i sitt innlegg at hans datter sa at hun mente det som var i Askepotts tredje nøtt var selvtillit. Hva synes du om det?

– Det syntes jeg var så fint. Og da håper jeg det handler om en selvtillit til å være seg selv, ikke om du har riktig merke eller klær. Jeg ble glad for at hun så det. Det er det vi ønsker med filmen. Noen har begynt å lansere hashtagen #godnoksomjeger, og det er kjempefint.

For Mosli er det viktig at historien handler om mobbing, der stemora og stesøsteren står for mobberne.

– Stemoren kommer ikke fra et godt sted. Hun har nok aldri følt at hun fikk det hun fortjente. Det er derfor hun holder andre nede, fordi hun ikke har selvtillit selv. Stesøsteren er medhjelperen som tror hun må holde seg inne med mobberen. «Du er ingenting», gjentar stemora hele tiden.

Men da Askepott til slutt setter foten ned mot slutten av filmen, lar hun ifølge Mosli ikke stemoren definere henne mer.

– Da blir mobberne tilintetgjort. De har ikke noen makt over henne lenger.

– Stesøsteren kommer også litt bedre ut i denne filmen?

– Ja, hun tør også å si at dette er ikke greit, og finner en ny vei. Forfatterne har vært fantastiske på den måten at alle karakterene har en prosess gjennom historien. Den eneste som ikke har det, er kanskje stiløren, men han får i hvert fall pyntet.

– Eventyrene endrer seg

Line Esborg er førsteamanuensis i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo og sier at det ikke er noe nytt at eventyrene endres når de gjenfortelles.

– Det er en del av eventyrets natur at de endrer seg og finnes i utallige varianter. Eventyrene er magiske fortellinger som kan si noe om hva vi som mennesker er opptatt av, om grunnleggende verdier og kampen mellom det gode og det onde. Sagt på en annen måte tar eventyret ofte utgangspunkt i det virkelige livet, men fortellingen sprenger virkelighetens rammer.

Ifølge Esborg finnes den norske utgaven av Askepott-eventyret, Kari Trestakk, i over 70 varianter. Det handler om en stedatter som blir dårlig behandlet.

Esborg ser poenget i at den norske Askepott-filmen formidler en versjon som er mer tilpasset samtiden, men advarer mot å tolke alt som identitetspolitikk.

– Det er en del av genren eventyr, at gjenfortellingen tilpasses sitt publikum. Uten at jeg kjenner til filmkritikken du nevner, kan man like godt si at dette handler om mannlige kritikere av en film laget av en kvinnelig regissør. For meg ligger den tolkningen vel så nær som at filmen handler om identitetspolitikk.

Esborg understreker at filmen fra 1973 også er en film av sin tid, fortalt for sin tid.

– Jeg er vokst opp med den, men synes den nye varianten er helt strålende, både for voksne og barn. Det er nok av referanser til den forrige filmen og til eventyret slik vi kjenner det. Dagens unge generasjoner reagerer ikke negativt på det.

Esborg forteller at hennes sønn på ti år ikke leet et øyelokk i møte med endringer i eventyret som for eksempel at sveinene til prinsen til slutt kysser hverandre og blir kjærester.

Meningen med livet

Også den østtysk-tsjekkiske versjonen framstiller Askepott som en sterk handlekraftig kvinneskikkelse.

– Der er målet å få prinsen og halve kongeriket, sier Esborg.

I 2021 mener Esborg at det ikke er slik at brudekjolen nødvendigvis er den ultimate drømmen for kvinner.

– Snakker filmen ned ekteskapet?

– På ingen måte. Den snakker i alle fall ikke ned håpet om en kjærlighetsrelasjon. Det ser vi også fint spilt med Anne Marit Jacobsen og Bjørn Sundquist i rollene som tjenere. Mellom dem er det et kjærlighetsforhold som utvikler seg. Denne filmen er ikke en ytring mot ekteskapet. Men den formidler heller at man ikke finner lykken bare gjennom å gifte seg.

Esborg mener at hvis filmen hadde lagt opp til at det høyeste målet for kvinner i dag er å gifte oss, da burde det blitt mediestorm.

– Jeg kan si mye positivt om ekteskap og er gift selv. Men det er ikke det eneste som bidrar til et godt liv, sier Esborg.

Elias Bakken Johansen

Elias Bakken Johansen er journalist i Vårt Lands kulturavdeling

Turid Sylte

Turid Sylte er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.