Åpen folkekirke gjør transparens til valgkamp-sak
TRANSPARENS: Åpen folkekirke mener det kan bli nødvendig å be Stortinget gripe inn for å sikre åpenhet og gode beslutningsprosesser i Den norske kirke.
– Å følge forvaltningsloven og offentlighetsloven er en kostnad som kirken er i stand til å ta – og bør ta, sier Karin-Elin Berg.
Hun sitter i Kirkerådet, er leder av Borg bispedømme, og i styret for Åpen folkekirke.
Under Åpen Folkekirkes landsmøte sist helg, gjorde organisasjonen det til sin valgkampsak for kommende kirkevalg å sikre transparens i Den norske kirkes beslutningsprosesser.
Kun «internt regelverk»
Saken havnet på agendaen etter at KA – en organisasjon som gir råd til lokalkirken – helt nylig endret sine råd om offentlighetslovas stilling i Den norske kirke. Det gamle rådet var at offentleglova gjaldt. Det nye rådet gikk ut på at offentleglova og forvaltningslova bare formelt hadde status som et internt regelverk i kirken, og måtte vike ved motstrid med annet regelverk.
Den praktiske konsekvensen av dette var at fellesråd ble usikre på om de kunne utlevere søkerlister ved ansettelser, slik kirken har praktisert i alle år. Vårt Land fikk også avslag på en søknad om innsyn i en søkerliste.
Nå går Åpen Folkekirke til valg på å sikre fortsatt åpenhet i kirken:
Kommende høst er det nyvalg til menighetsråd og bispedømmeråd. På landsmøtet sist helg, ble det vedtatt som del av ÅFs valgprogram, at organisasjonen vil jobbe for at beslutningsprosessene i kirken er «åpne, transparente og i et språk som er lett tilgjengelig».
Videre heter det at: «Forvaltningsloven, offentleglova og regler om offentlige organer i arkivlova skal gjelde for den virksomhet som drives av kirkelige organer slik det er nedfelt i kirkeordningen. Hvis dette prinsippet må vike på grunn av andre reguleringer nedfelt i lov, bør Kirkemøtet be lovgiver om en lovfesting også for Den norske kirke.»
Den nevnte Kirkeordningen er vedtatt av Kirkemøtet og hjemlet i Lov om trossamfunn.
Ser til Tromsøkonvensjonen
Forslagsstiller og tidligere kirkeverge Gunnar Winther mener saken er helt i kjernen av Åpen Folkekirkes oppdrag, og har dette å si om vedtaket:
– Det ble for det første reist spørsmål av kompetente delegater om KA og Kirkerådets tolkning av den rettslige situasjonen er strengere enn hva det er det faktisk er grunnlag for. Men hvis det viser seg at det er nødvendig med ytterligere lovfesting, så mener vi at Kirkemøtet bør gå til Stortinget og be om at det blir lovfestet at kirken skal følge lovverket.
Winter mener Tromsøkonvensjonen vil bli viktig argument i spørsmålet om offentleglovas stilling i kirken.
Dette er en internasjonal avtale, som i en bestemmelse åpner for at virksomheter som finansieres av det offentlige skal kunne omfattes av offentleglova. Avtalen trådte i kraft i 2020, og presseorganisasjonene jobber i dag for at den aktuelle bestemmelsen skal implementeres i norsk lovverk.
I så fall vil trolig saken være løst for Den norske kirkes del, som i all hovedsak finansieres av stat og kommune, ifølge Sindre Granly Meldalen, jurist i Norges Presseforbund.
Ikke klageadgang
Debatten om offentleglovas stilling i kirken startet da Vårt Land omtalte kritikk av kirkemusikeransettelser. Fagforeningen Creo hadde erfart at menigheter foretrakk ufaglærte selv om de hadde høyt kvalifiserte søkere til utlyste kirkemusikerstillinger.
Da Vårt Land ba om innsyn i en søkerliste fra Sandnes kirkelige fellesråd, ble dette avslått. Fellesrådet argumenterte med at de ikke kunne utlevere listen på bakgrunn av personvernhensyn, og støttet seg på nevnte råd fra KA om at offentleglova ikke hadde lovs rang.
Vårt Land påklaget avgjørelsen til Stavanger bispedømmeråd, som nå har stadfestet avslaget. Bispedømmerådet skriver at avslaget ikke kan påklages ytterligere.
Som Vårt Land har skrevet tidligere, har Sandnes kirkelige fellesråd utlevert den aktuelle listen til flere andre søkere.
Uavklart hos andre
Karin-Elin Berg i Åpen folkekirke sier nødvendigheten av åpne og gode beslutningsprosesser har stått høyt på agendaen i det unge kirkedemokratiet, og hun mener disse vedtakene nå må respekteres:
– Det står allerede i kirkeordningen at kirken skal følge offentleglova og forvaltningsloven. Så kommer denne diskusjonen hvor det blir stilt spørsmål ved gyldigheten av Kirkemøtets intensjon. Da må vi i tilfelle be om en egen lovgivning som gir oss mulighet til å følge regelverket. For det er tydelig uttrykt fra Kirkemøtet at man ønsker at dette regelverket skal gjelde.
– Hvorfor er det så viktig at kirken skal følge dette?
– I en så stor organisasjon er det nødvendig med åpenhet. Det gir legitimitet til prosessene, og dette er kostnad som kirken er i stand til å ta – og bør ta.
De to andre kirkepolitiske fraksjonene har ikke sett nærmere på sakskomplekset.
– Men vi er ikke redd for åpenhet, og jeg tror jeg kan si at vi stiller oss positive til åpenhet når det gjelder blant annet søkerlister, sier Magne Hersvik, pressekontakt for Bønnelista.
Heller ikke Frimodig kirke har dette på valgprogrammet, og har heller ikke drøftet saken, skriver Sverre Elgvin Lied i en SMS til Vårt Land.
