Tror Putin varer lengst
MIDTØSTEN: USAs allierte i Midtøsten har mer å tape på å skade forholdet til Russland enn de har å vinne på å være lydige mot USA.
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
Mohammed bin Salman (Saudi-Arabias kronprins og reelle hersker) tror at Putin vil forbli president i Russland, mens Biden og demokratene vil være ute a bildet i løpet av to år. Det skrev den iransk-amerikanske analytikeren Trita Parsi nylig på Twitter.
Hva slags kilder han har for denne påstanden, sier han ikke. Men han mener det er en god forklaring på det alle kan observere: Bin Salman er ikke særlig interessert i å danse etter amerikanernes pipe når det gjelder krigen i Ukraina og følgene av den.
Lederne i Midtøsten er tydeligvis ikke redde for at de skal rammes av et russisk sammenbrudd i Ukraina-krigen. De regner med at Putin vil beholde makten i overskuelig framtid.
Erling Rimehaug
Tydeligst er dette ved at den saudiske lederen nekter å være med å øke sin egen oljeproduksjon for å hjelpe Europa med å bli mindre avhengig av russisk olje. Han prioriterer en høy oljepris, noe som selvsagt tjener saudiske interesser, men også gjør at Russland så langt har greid seg rimelig bra økonomisk på tross av vestlige sanksjoner.
Ta igjen for Joe Biden
Bin Salman har litt å ta igjen overfor Joe Biden. Mens Donald Trump og hans svigersønn Jared Kushner gjorde den saudiske lederen til sin bestevenn i Midtøsten og glattet over mordet på Washington Posts Jamal Khashoggi, har Biden distansert seg fra regimet i Riyadh, nærmet seg erkefienden Iran og sluttet å støtte Saudi-Arabia i krigen i Jemen.
Vesten trenger derimot Saudi-Arabia og deres olje, noe Storbritannias Boris Johnson demonstrerte ved å dra på et vennskapelig besøk dit for et par måneder siden. Men selv om han og MBS (som kronprinsen kalles) hadde det riktig hyggelig sammen, lyktes ikke Johnson å få noen løfter om oljehjelp.
Det fikk han heller ikke da han besøkte naboen med initialene MBZ – De forente arabiske emiraters leder Mohammed bin Zayed. Han ga tydelige signaler om sine prioriteringer da han nektet å ta en telefonsamtale med Joe Biden og i stedet sendte sin utenriksminister til Moskva, hvor han fikk ros fra utenriksminister Sergej Lavrov.
Israel holder seg inne med Russland
MBZ er også Israels nærmeste venn i Midtøsten, noe Israels statsminister markerte før jul da han som første israelske leder besøkte et arabisk land. Ingen land i verden får så mye støtte fra USA som Israel. Likevel har Israel omhyggelig sørget for å holde seg inne med Russland og i beste fall gitt lunken støtte Ukraina. En stund ble dette begrunnet med at Israel skulle forhandle mellom Russland og Ukraina. Men det løp fort ut i sanden.
Det brygget opp til krise mellom Israel og Russland for noen uker siden, da utenriksminister Lavrov kom med sine uttalelser om jødenes bidrag til Holocaust. Israelske ledere fordømte uttalelsene, og det så ut til å gå mot et kaldere klima mellom de to landene. Men så beklaget Putin Lavrovs utsagn i en privat telefonsamtale med statsminister Naftali Bennett. Selv om Putin ikke sa det offentlig, kunne Bennett gå ut og reparere forholdet.
Iran lurer i bakgrunnen
Den viktigste grunnen til at Israel ikke vil provosere Russland, er at de har russiske militære på den andre siden av grensen i Syria. Russerne har gitt Israel frie hender til å bombe iranskstøttede mål i Syria. Det har gjort det mulig for Israel å holde trusselen fra Hizbollah – og dermed Iran – på et rimelig nivå.
Frykten for Iran har vært den viktigste drivkraften i tilnærmingen mellom Israel og Gulfstatene de siste årene. De har alle vært kraftig misfornøyd med Joe Bidens forsøk på å vekke nytt liv i atomvåpenavtalen med Iran. Derfor er de godt fornøyd med at Russland like etter at krigen mot Ukraina begynte i realiteten trakk seg fra atomvåpenforhandlingene. Dermed har disse forhandlingene havnet i en blindgate, noe som nå viser seg ved at USA opprettholder terrorlistingen av Irans revolusjonsgarde som Donald Trump innførte.
Langt mer fornøyde med Trump
Landene på den iran-fiendtlige aksen i Midtøsten var i det hele langt mer fornøyd med Donald Trump enn med Joe Biden. Mens Israel fikk blankofullmakt til å gjøre som de ville fra Trump, har Biden kritisert Israel både for bosettingspolitikk, håndteringen av Jerusalem og av palestinerne. De israelske myndighetene har stort sett latt være å bry seg om hva amerikanerne sier – vel vitende at Joe Biden ikke har råd til å legge seg ut med den utbredte israel-støtten i amerikansk politikk. Akkurat som Biden ikke kan greie seg uten Saudi-Arabia.
Lederne i Midtøsten er tydeligvis ikke redde for at de skal rammes av et russisk sammenbrudd i Ukraina-krigen. De regner med at Putin vil beholde makten i overskuelig framtid. Om det skulle være noe i ryktene om at han er dødssyk, så regner de nok med at russiske interesser i Midtøsten vil bestå uavhengig av Putin. Det gjelder også deres interesse av å kunne fortsette å ha økonomisk fordel av samhandel med Russland, uavhengig av vestlige sanksjoner.
Hvor lenge varer Biden?
Joe Biden, derimot, regner de ikke med vil vare så lenge. Allerede etter kongressvalget til høsten vil Biden ha mistet flertallet og dermed mye av handlingsrommet.
Thomas L. Friedman, New York Times veteran i Midtøsten, spiste nylig lunsj med Joe Biden. Etterpå skrev han at han gikk derfra med tungt hjerte. For mens Biden har lyktes med å samle en sterk vestlig allianse til forsvar for våre felles verdier mot russisk aggresjon, er det samme verdiene i ferd med å smuldre opp innenfra.
«Derfor er det så mange allierte ledere privat har sagt til Biden: Takk Gud for at Amerika er tilbake. Og så har de lagt til: Men hvor lenge varer det?» skrev Friedman. Det legger man nok merke til i området der Friedman har hatt sitt virke.
Erling Rimehaug har i en årrekke vært en av Vårt Land profiler, som redaktør og journalist, og er nå tilknyttet avisen som kommentator.
