Stoltenberg - et godt og dristig valg

Etter en lang og mangslungen debatt i det offentlige Norge ble det fredag klart at Jens Stoltenberg blir Norges nye sentralbanksjef, utnevnt av finansminister Trygve Slagsvold Vedum.

Det bør både være til ettertanke og et paradoks hvordan stortingets partier har forholdt seg til ansettelsen. Stortinget er opptatt av at regjeringen står fritt til å velge sentralbanksjef. På den andre siden har Stortingets partier og politikere hatt uvanlig sterke meninger og vært svært kritisk til at Stoltenberg skulle bli sentralbanksjef. Stortinget har selv advart mot å politisere ansettelsen av sentralbanksjefen, men samtidig bidratt til nettopp dette. Opposisjonen selv står derfor i fare for å skade sentralbankens anseelse som uavhengig.

Selvsagt har Stortingets kontrollutvalg rett til å ettergå ansettelsen i sømmene. Dersom Stortinget kjenner behov for en slik gjennomgang, er det viktig at de får grundige svar. Slik debatten i Norge har blitt, vil dette trolig være nødvendig for at Stortinget skal ha tillit til Stoltenbergs uavhengighet. Men det er verdt å mane kontrollkomiteen til å holde seg innenfor sin rolle og ikke la en slik gjennomgang framstå som en politisk farse. Det vil både kunne skade Norge, sentralbanken og demokratiet.

Kontroversielt valg

Dersom regjeringen hadde valgt Ida Wolden Bache, ville det vært et betydelig mindre kontroversielt valg fordi hun ikke har en politisk bakgrunn på linje med Stoltenberg. Hun har en tung faglig bakgrunn som er blitt trukket fram fra flere hold. Hun har god kompetanse på pengepolitikk og finansiell stabilitet. De fleste mener Wolden Bache er mer kvalifisert enn Stoltenberg for denne delen av jobben.

Tung internasjonal erfaring

Stoltenbergs store styrke er hans internasjonale erfaring. Den er viktig når han skal være styreleder og dermed øverste sjef for oljefondet. Flere har uttalt at dette er den tyngste og viktigste delen av jobben som sentralbanksjef. Her er Stoltenberg åpenbart mer kvalifisert enn Wolden Bache.

I denne delen av rollen vil Stoltenberg kunne dra veksler på sin erfaring fra politikken og Nato. Han er blant annet vant til internasjonalt press, som han vil bli utsatt for som styreleder av oljefondet. Gjennom sin rolle som Natos generalsekretær har han vist at han kan foreta selvstendige og veloverveide valg under stort press.

Slik flere analytikere og politikere har uttalt er det ingen av de sentrale politikerne eller fagfolkene som tror Stoltenberg vil misbruke sin makt eller endre norsk pengepolitikk etter regjeringens behov. Men deler av opposisjonen frykter at mistanken kan bli hengende over Stoltenberg. Det store paradokset er at opposisjonen bidrar med dette. Stoltenbergs solide rykte internasjonalt gir derimot ingen grunn til å tro at han vil bli oppfattet som en politisk spiller. Han blir ansett som en mann med stor integritet og fingerspitzgefühl.

På fredagens pressekonferanse ble dette temaene også berørt. Stoltenberg selv var svært tydelig på at han er opptatt av sin og Sentralbankens uavhengighet og integritet.

Mindre utsatt for politiske påvirkning

Et poeng som har vært diskutert lite er at Stoltenbergs store kunnskap om sentralbanksjefens rolle – sett fra politisk side – kan gjøre ham langt mindre sårbar for politisk påvirkning. Han vet svært tydelig hvor grensen for politikken går. Og hvilke mulig politisk påvirkning han kan bli utsatt for. Det er mulig å mene at dette gjør ham særlige skikket.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum har tatt et valg på basis av en omfattende arbeid i byråkratiet. Alt i alt er dette et dristig men svært godt valg.

Berit Aalborg

Politisk redaktør