Statsminister Modis maktpolitiske hybris koster India dyrt
Få statsledere har like solid mandat fra velgerne bak seg som Indias hindunasjonalistiske statsminister Narendra Modi. Den skandaløse koronahåndteringen ser ut til å snu stemningen.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
Helgens lokalvalg ble en kraftig vekker for Modi og hans hindunasjonalistiske parti BJP. De gikk på et braknederlag i den viktige delstaten Vest-Bengal, der BJP hadde satset stort på å vinne makten fra den lokale regjeringssjefen Mamata Banerjee og hennes parti Trinamool-kongressen. Men BJP kapret bare 77 av 292 plasser i delstatsforsamlingen, og klarte heller ikke å vinne i delstatene Tamil Nadu og Kerala sør i landet.
Den ukritiske åpningen av samfunnet, med grønt lys til potensielle smittebomber som religiøse og politiske massemønstringer, vitner om maktpolitisk hybris fra Narendra Modi
Geir Ove Fonn
Rystende helsekrise
Det ydmykende valgnederlaget kommer midt under den verste helsekrisen i Indias moderne historie. Bilder av store mengder utendørs likbål, og fortvilte og rasende indere ved overfylte sykehus som mangler oksygen- og intensivkapasitet til å behandle koronasyke, ryster India og verden. Antallet registrerte døde under pandemien er kommet opp i 220.000, med rundt 3.500 rapporterte døde daglig den siste uken, tall som etter alt å dømme bare representerer toppen av et gigantisk isfjell.
Skru klokken tre måneder tilbake, og bildet var et helt annet og mer håpefullt. 28. januar deltok Modi over videolink på dialogkonferansen til Verdens økonomiske forum (WEF) i Davos. Der kunne en stolt statsminister fortelle at ikke bare hadde India klart å slå tilbake smittespredningen, men landet hadde også produsert store mengder vaksiner for eksport, og på den måten bidratt til å hjelpe over 150 land til å håndtere pandemien.
Ytterliggående strategier
Da Modi skrøt så uhemmet under Davos-konferansen, så det ut som smittetallene gikk bratt nedover i India, noe mange mente var takket være regjeringens resolutte nedstengning av landet da pandemien skjøt fart i mars i fjor. Det var like fullt en kontroversiell nedstengning, med enorme sosiale konsekvenser. Over 100 millioner mennesker mistet over natten inntektsgrunnlaget, og et stort antall fattige ble tvunget på dramatisk flukt fra byene for å komme hjem til landsbyene sine.
Ett år senere, i mars, kunngjorde så Modis helseminister Harsh Vardhan at pandemien var inne i sluttfasen i India. Det til tross for at eksperter advarte om fortsatt sterk sårbarhet for viruset i befolkningen, og langt igjen til flokkimmunitet.
Da hadde regjeringen allerede åpnet opp for store ansamlinger under religiøse høytider, ikke minst for å tekkes sin hindunasjonalistiske base. Selv deltok statsminister Modi særdeles aktivt i valgkampen opp mot lokalvalget, der både han og de fleste tilhengerne stilte uten ansiktsmasker på en rekke massemønstringer. Særlig var Modi aktiv på valgkampturné i Vest-Bengal i februar og mars, der flere laboratorier i delstatshovedstaden Kolkata nå rapporterer om utrolige 50 prosent smittede blant de som blir testet.
Utløste smittebomber
Den ukritiske og premature åpningen av samfunnet, der regjeringen gav grønt lys til potensielle smittebomber som religiøse og politiske massemønstringer, vitner om maktpolitisk hybris fra Modi. 70-åringen har styrt med så stort flertall at han knapt har behøvd å ta hensyn til noen nasjonal opposisjon, og har heller ikke vært lydhør for advarsler fra helseeksperter og andre kritiske røster. Nå er det også avslørt at myndighetens egen nasjonale innsatsstyrke mot korona, ikke var samlet fra tidlig på nyåret i år og fram til midten av april, da en ny og mer smittefarlig virusvariant bidro til at pandemitallene skjøt til himmels.
Narendra Modi og BJP har siden 2014 bak seg to nasjonale valg med historisk stort flertall i nasjonalforsamlingen, og neste valg er ikke før i 2024. Håndteringen av pandemien truer likevel med å bli en enorm belastning på Modis og regjeringens popularitet. Ikke minst vil det bli vanskelig å forklare at samtidig som India i årets tre første måneder valgte å eksportere 64 millioner vaksinedoser mot Covid-19 til tallrike land rundt om i verden, så gikk vaksineringen av egen befolkning på lavgir.
Fattigdom øker igjen
Med sine nærmere 1,4 milliarder innbyggere utgjør India nærmere 18 prosent av verdens befolkning. I flere årtier har landet hatt god økonomisk vekst, med sammenhengende reduksjon i fattigdom helt siden 1970. I 2019 rapporterte Global Multidimensional Poverty Index at India hadde klart å få over 270 millioner innbyggere ut av fattigdom mellom 2006 og 2016, men nå er denne positive trenden totalt reversert:
Ifølge beregninger fra Pew Research Center, har antallet fattige indere som må klare seg med under to dollar om dagen, mer enn doblet seg fra 60 millioner til 134 millioner det siste året. Det utgjør hele 60 prosent av den globale økningen i antallet fattige siden pandemien brøt løs, og India er dermed på vei tilbake til å bli et land med massefattigdom. Selv middelklassen er ifølge Pew blitt redusert med en tredjedel som følge av sammenbruddet i økonomien det siste året.
Underfinansiert helsevesen
For de rike og deler av middelklassen er det fortsatt mulig å få kjøpt seg medisinsk hjelp, men det store flertallet i India må nå lide dobbelt på grunn av årtier med svak utvikling av landets helsevesen. Ifølge Verdensbanken brukte India bare 72 dollar per innbygger på offentlige helseutgifter i 2018. Det er mindre enn en hundredel av Norge (8.200 dollar per innbygger), og på nivå med fattige utviklingsland som Haiti og Elfenbenskysten.
I et land med ekstremt tettbodde storbyer, kombinert med et dårlig utviklet sanitærsystem, er det allerede i utgangspunktet særdeles krevende å håndtere en helsekrise som den India nå opplever. Da er det dobbelt tragisk at Modi og regjeringen tilsynelatende har latt nasjonal stolthet, inklusive et vaksinediplomatisk kappløp med Kina, være førende for en politikk der man har prioritert eksport av vaksiner framfor beskyttelse av egen befolkning.
Det kan bli en lang og tung vei i oppoverbakke fram til valget i 2024, både for Narendra Modi og for Indias befolkning.