«Sørlandsidyll sentralt i Hønefoss!» Virkelig?
Et halvt år med boligjakt har ledet meg til et nødvendig oppgjør med eiendomsannonsene på Finn.no.
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
Det var nok i gangen, i leilighetens minste rom, at jakten egentlig begynte. En mørk januarmorgen med følgende ingrendienser: trassalder, Reima-dresser og Cherrox- støvler som ble slengt veggimellom.
– Denne gangen ... sa mannen min irritert mens han prøvde å bære den ene ungen ut for å skape mer plass.
Han hadde imidlertid en løsning på problemet:
– Vi må skaffe oss et hus. Det er på tide nå. To unger og alt, sa han.
– Ja, sa jeg. Vi må nesten det, svarte jeg, mens jeg egentlig lurte på hva han la i «og alt».
Den dagen begynte vi på et mørkt og irriterende kapittel i vårt liv. Et kapittel bestående av konstante pling på telefonen fra Finn.no og inngående studier av salgsoppgaver. Pling! Kanskje det er drømmehuset? Pling! Pling! Pling! Pling! Pling!
Parallelt vokste det også frem en gryende og vedvarende irritasjon i mitt indre.
Irritasjonen over megler-språket som brukes i Finn-annonser.
Jeg mener: Var megleren virkelig så gira der hen satt på kontoret til Privatmegleren, Nordvik eller DNB? Hamret megleren løs på tastaturet i ellevill begeistring over boligen hen skulle selge?
Kristine Banggren Gripsgård
Unike og sjeldne muligheter
Det er ikke få annonser med begrepene unik og sjelden mulighet vi har gått glipp av. Men det verste? Den overdrevne bruken av STORE BOKSTAVER. For noen som har vært på boligjakt en stund, blir MÅ SEES! eller DRØY UTSIKT! bare irriterende. Det verste er de annonsene der hele overskriften er i CAPS LOCK, kombinert med en uforholdsmessig høy bruk av utropstegn. NYTT BAD FRA 2022! SENTRALT! STUKKATUR! GENIAL INTERNBELIGGENHET!
Jeg mener: Var megleren virkelig så gira der hen satt på kontoret til Privatmegleren, Nordvik eller DNB? Hamret megleren løs på tastaturet i ellevill begeistring over boligen hen skulle selge?
Å kjenne på idyllen av en fantastisk atmosfære
Når roen senker seg om kvelden kjenner vi på idyllen av en fantastisk atmosfære som brer seg over eiendommen. Megleren forsøker i denne annonsen å selge en bolig i Bergen. Fortell gjerne hva du føler, kjære megler. Men vi er ikke på jakt etter følelser, men informasjon. Vi trenger et sted hvor vi primært kan sove, gå på do, spise middag, se på TV og alt annet et familieliv kan romme. Dessuten er det vi som skal få føle fritt i boligen. Og det er mest sannsynlig ikke en idyll av en fantastisk atmosfære.
Det verste er kanskje de eksemplene der det overdrevne salgsspråket er på grensen til usant. La meg ta noen eksempler:
«Sørlandsidyll» sentralt i Hønefoss! Virkelig? Etter å tilbrakt tid både på Sørlandet og i Hønefoss, så vet man inderlig godt at det ene ikke kan bli det andre. Eller når et helt ordinært, noe umoderne bad blir omtalt som en velværeavdeling.
Når man er på visning vil man kunne snakke fritt (og høyt!) om det stygge tapetet.
Kristine Banggren Gripsgård
Eller hva med denne formuleringen om en grei terrasse: Denne flotte plattingen er utformet med to tydelig definerte soner, som skaper en perfekt balanse mellom funksjonalitet og estetikk.
Og de verste visningene er de hvor eieren vil være med. Det holder jo med én som overselger boligen, man trenger jo ikke å snakke med eieren av boligen gjennom 30 år, som har nostalgiske følelser rundt huset med stor H. Når man er på visning vil man kunne snakke fritt (og høyt!) om det stygge tapetet.
Strategisk plasserte stikk-kontakter
Etter å ha tapt x antall budrunder på en UNIK, SJELDEN og IDYLLISK MULIGHET MED FANTASTISK ATMOSFÆRE OG STRATEGISK PLASSERTE STIKK-KONTAKTER, er jeg nå den stolte eier av Pent bolighus med flere fine uteområder som omkranser boligen. Dessuten har det en meget attraktiv beliggenhet, i følge annonsen.
Det jeg egentlig har kjøpt meg er et slitent og gammelt trehus i en by som stadig produserer nye regnrekorder, og en bolig som kommer til å kreve mye vedlikehold. Den attraktive beliggenheten er egentlig et uttrykk for at naboene kan se inn fra alle kanter.
Men eiendomsmeglernes offensivitet stopper ikke her. For nå er det stillstand i markedet. Megleren må jakte på deg. Så hver gang et ukjent nummer ringer, vet jeg at samtalen vil arte seg cirka slik:
– Hei, du, dette er Peder, eiendomsmegler fra Nordvik som ringer. Jeg husker at du var interessert i Idrettsveien 8?
– Ja, svarer jeg hyggelig, mens jeg irritert tenker: Du mener, at jeg tapte budrunden på Idrettsveien 8?
– Nå har jeg en liknende bolig ute for salg, kunne det være av interesse?
Nei. Niet.
No. Nej.
Niks og nada interessert faktisk.
Men jeg har jo helt glemt å fortelle deg hva som er det beste med mitt nye hus.
Huset har en yttergang som er bred nok til å romme Cherrox-støvler, Reima-dresser, en 28-åring, en 29-åring, en fireåring og en toåring. Og yttergangen høy nok til å romme at vi alle går inn i en mental trassalder samtidig mellom 07.15 og 07.30.
