Sarah Palins inntreden var et frampek på hva som skulle komme
Sarah Palin smalt inn i amerikansk topp-politikk for 14 år siden. Det var et frampek, men vi skjønte det ikke da.
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
Det virker så lenge siden, og så uskyldig på et vis. Da Sarah Palin entret den nasjonale, politiske scenen i USA i 2008 skapte hun umiddelbart rabalder. Elsket av mange, men latterliggjort av andre.
Daværende guvernør Palin var nokså ukjent utenfor Alaska da republikanernes presidentkandidat John McCain (eller medarbeiderne hans) valgte henne som visepresidentkandidat. Hun ble verdenskjent.
Om Sarah Palin og 2008 kan kalles uskyldens tid, er nok å dra det litt for langt. Men nominasjonen av Palin er interessant å tenke tilbake på, fordi hun var så annerledes. Hun sjokkerte motstanderne med sine meninger og uttalelser, men begeistret tilhengerne. Og det var nok heller grunnfjellet i partiet som lot seg begeistre, mer enn partitoppene i Washington.
Palins merkevare ble en slags stridslysten konservatisme og anti-establishment – og det gjør at mange regner henne som den som banet veien for Trump, som hun forøvrig var tidlig ute med å støtte.
Fra levra
Sarah Palin skilte seg ut, kalte seg «mama grizzly», en «hockey-mom», en betegnelse på en småbarnsmor, ofte hjemmeværende, som bruker mye av sin tid på barnas fritidsaktiviteter. Hun angrep mediene, hun var en løs kanon som snakket «fra levra», og var ikke så nøye med faktasjekken.
Palin mente hun representerte det ekte Amerika, vanlige folk. Hun uttalte at det var helt greit å diskutere Obamas fødselsattest (en konspirasjonsteori om at Obama ikke kunne velges som president fordi han ikke er født i USA. En påstand som ikke stemmer, han er født på Hawaii), noe Trump senere mer enn antydet mange ganger. Talen hun holdt for tusenvis på Republican National Convention i september 2008, klarte å vitalisere partiet, mente kommentatorer da. Selv om hun og McCain tapte klart, to måneder senere.
I 2009 skrev Atlantic: «Enten Palin er en misforstått katastrofe eller det republikanske partiets framtid».
I 2022 skriver Philip Elliot i Time: «Palin-lojalistene tapte kanskje valget, men omskapte amerikansk politikk, det var et generasjonsskifte som kulminerte med Donald Trumps inntreden.
Sarah Palins inntreden var et frampek på hva som skulle komme for det republikanske partiet
Une Bratberg, journalist
Banet veien for Trump
Det er ikke Sarah Palins feil at partiet hun representerer er blitt et parti for Trump-tilhengere, hvor det nesten er umulig å mene at valget i 2020 ikke var «stjålet». Men det kan se ut som om hennes inntreden var et frampek på hva som skulle komme for det republikanske partiet. Det er blitt sagt at valget av Palin som visepresidentkandidat faktisk er et avgjørende øyeblikk i amerikansk, politisk historie.
Det er mye å legge på en politikers skuldre, og Palin var nok mer et symptom på noe som var i ferd med å skje i det republikanske partiet, og hvor polarisering, splittelse og anti-intellektualismen var i ferd med å få bedre kår.
QAnon-sympati
I dag er det mange republikanske politikere som er «mer Trump» enn Trump selv.
Marjorie Taylor Green fra Georgia er en av dem. Hun kaller seg en stolt, kristen nasjonalist, tror på konspirasjonsteorier, og at valget i 2020 ble stjålet. Lauren Boebert fra Colorado kalte den muslimske politikeren Ilhan Omar for «Jihad Squad». Sam Peters fra Nevada er en av flere som har kontakt med QAnon-miljøet og har tvitret ‹QAnon-army». QAnon er en ytterliggående konspirasjonsteori, som skal avsløre og stoppe det de mener er en etablert sammensvergelse i den politiske, økonomiske og kulturelle eliten. Lista er lang.
Var med på Maskorama
Nå kan Sarah Palin bli en del av denne gjengen igjen, for en stund i det minste. Hun kan vinne Alaskas plass i kongressen. Don Young, hadde dette setet i 49 år, før han døde tidligere i år. Den plassen skal fylles fram til januar.
– USA er ved en skillevei. Jeg har sett ytre venstre ødelegge dette landet, og jeg skjønte at jeg måtte bli med og kjempe, sa hun i en uttalelse i april.
Palin snakker med samme retorikk og ordvalg som sine republikanske venner: Vi er i en kritisk tid i vår historie, og at hun vil være en leder som kjemper mot venstresidens sosialistiske «big-government» og «America-last»-agenda.
På spørsmål om hvor overrasket folk var da hun trådte fram på den amerikanske politiske scenen snur hun på det og sier:
– Jeg tror ikke de var forberedt på meg.
Det er det ingen tvil om. Om noen måneder er det mellomvalg i USA. Der kan velgerne sørge for flere overraskelser, og frampek på hvordan de neste årene i amerikansk politikk vil arte seg.
Une Bratberg er utenriksjournalist og kommentator i Vårt Land.
