Overlever både Hamas og Netanyahu?

Den israelske hæren har allerede erklært at Hamas har mistet kontrollen over Gaza. Men det betyr langtfra at Hamas er utryddet, slik den israelske regjeringen har kunngjort er målet med krigen. Og nå må Israel nå ta hensyn til det andre målet med krigen: Å befri gislene.

Hamas er svært klar over hvor nødvendig det er for den israelske regjeringen å få så mange gisler som mulig trygt hjem. Derfor tilbyr de via Qatar å løslate en del gisler mot å få en våpenhvile. Det er neppe hensynet til de sivile i Gaza som gjør at Hamas går inn for det. Men stans i krigføringen vil gjøre det mulig for dem å komme seg på fote etter de harde israelske angrepene. Dessuten kan det bli vanskelig for Israel å få gehør hos den internasjonale opinionen, og særlig USA, for å starte opp igjen etter en krigspause.

Trolig er det politisk umulig for Netanyahu å si nei til en avtale som kan berge livet til mange gisler, og som dessuten USA presser på for å få til. Selv om det blir noen dagers pause i kamphandlingene, tyder alt på at Israel kommer til å fortsette den militære kampanjen mot Hamas. Men hvordan de skal gjøre det i fortsettelsen, er langt fra avklart.

Israel må bestemme seg

«Israels politiske og militære myndigheter blir nå nødt til å bestemme seg for om det er særlig mer å utrette eller om det som vinnes er i ferd med å minke i forhold til innsatsen som kreves og risikoen for soldatenes liv», skriver den anerkjente militæranalytikeren Amos Harel i den israelske avisen Haaretz.

Han peker på at det bare er små lommer av Hamas-motstand igjen i den nordlige delen av Gaza, som dessuten er nesten rasert av israelske bomber. Hamasledelsen og det meste av deres krigere og andre ressurser er nå trukket til den sørlige delen av Gaza, dit også sivilbefolkningen har reist på oppfordring fra Israel. Å gå til angrep der vil føre til mye større israelske tap. Og situasjonen for sivilbefolkningen kan bli svært mye verre enn den allerede forferdelige tilstsanden som er nå. Det kan gjøre det politisk umulig også for USA å fortsette støtten til Israel.

Ikke fort å fjerne Hamas

Harel tror derfor ikke Israel kommer til å gå massivt inn på bakken sør i Gaza, men holde en sikkerhetssone i nord og langs grensen og derfra foreta målrettede raid med sikte på å få tatt Hamasledelsen og ødelegge deres militære kapasitet. Men hvor lang tid vil det ta? Benny Gantz, som nå er en slags visestatsminister, har tidligere snakket om måneder.

Nå har han sagt at vi bare har noen dager på å få gislene fri, men ti år på å bli kvitt Hamas. Det var kanskje satt på spissen, men det illustrerer at det ikke vil gå fort å fjerne Hamas militært. Å få stablet på beina et politisk alternativ vil ta enda lenger tid.

Kan Hamas dermed vare lenger enn Benjamin Netanyahu? Det har vært tatt for gitt at hans tid er ute etter å ha hatt ansvaret for katastrofen 7. oktober. I en meningsmåling forrige uke sa 76 prosent av israelerne at han må gå. Selv i hans eget parti var det 48 prosent som mente han må gå - vel og merke etter krigen. Og der ligger noe av hans sjanse: Det skal noe til å ta en regjeringskrise midt i en krig. Det eneste måtte være at han trekker seg frivillig fordi han mangler støtte i befolkningen.

Netanyahu gir seg ikke

Men Netanyahu er trolig ikke den som har tenkt å gi seg. Han har kjempet i mange år for å beholde makten. Så lenge han er statsminister, har han gode muligheter for å unngå den korrupsjonssaken som har hengt over ham lenge. Han vil nødig møte den som vanlig borger. Han, og særlig noen av hans nærmeste, har drevet en kampanje for å få lagt skylden over på forsvaret og sikkerhetstjenestene for 7. oktober.

Netanyahu har dessuten solid flertall i parlamentet Knesset. Det er ikke valg før i 2026. Han kan håpe å snu stemningen innen den tid. Det murres riktig nok i Likud, hvor man frykter et kommende valgnederlag. Opposisjonslederen Yair Lapid gikk denne uka ut med en plan om å fremme mistillitsforslag mot regjeringen. Håpet er å få misnøyde Likud-medlemmer til å stemme for mistillit. Men lite tyder på at noen i Likud lar seg lokke, særlig fordi de i så fall må stemme sammen med de arabiske partiene mot sin egen statsminister.

Gantz sitter med nøkkelen

Den andre muligheten er at regjeringskoalisjonen sprekker, noe som kan åpne for nye konstellasjoner eller for nyvalg. De to ytre høyre-partiene i regjeringen er misfornøyd med at de ikke får være med i krigskabinettet og mener krigen føres altfor forsiktig. Men de har fått beholde muligheten til å bevilge masse penger til ultra-ortodokse jøder og til bosettere, og ganske frie hender til å la bosetterne trakassere palestinere vekk fra områder på Vestbredden. Det vil de miste om de går ut av regjeringen.

Den som kan felle Netanyahu, er visestatsminister Benny Gantz. Ved å tre inn i regjeringen har han gjort det mulig for Netanyahu å fortsette som statsminister. Mens 28 prosent i meningsmåling støtter statsministeren, får Gantz 48 prosent. Dersom Gantz går ut av regjeringen igjen og stiller seg i spissen for en opposisjon, vil situasjonen for Netanyhu fort bli uholdbar.

Neppe noen sluttdato

Så langt ser det ut til at Gantz ser det som sin oppgave å holde nasjonen mest mulig samlet så lenge krigen varer. Og dermed kan Netanyahu være fredet like lenge. Så spørs det når denne krigen kan betraktes som avsluttet. Trolig kommer det ikke noen avgjørende sluttdato, men en langsom overgang der Israel må ta stadig mer av ansvaret for Gaza. Der restene av Hamas kan gli i ett med befolkningen og vente på nye sjanser.

Netanyahus fremste politiske mål er å hindre en palestinsk stat. Det kan han oppnå å få bidra til ved å la prosessen trekke i langdrag.

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug har i en årrekke vært en av Vårt Land profiler, som redaktør og journalist, og er nå tilknyttet avisen som kommentator.