Når litteratur blir rangert fra én til seks
Terningkastet er blitt et stridstema i debatten om kulturkritikk, kommersialitet og lesing.
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
«Si din mening om dagens samtale. Svar med et siffer mellom 1 og 6 der 6 er svært bra og 1 er svært dårlig.»
Jeg er neppe den eneste som har fått slike sms-er etter å ha mottatt kundeservice. Tallrangeringer kan virke som en effektiv måte å gi tilbakemelding på. Men blir det ikke vel unyansert å skulle trille terning på en samtale?
For ikke å snakke om et litterært verk?
Reaksjonene lot i alle fall ikke vente på seg da NRK i fjor sommer lanserte terningkast på bokanmeldelser, ikke minst blant statskanalens egne anmeldere. «Gammeldags» og «kommersielt» er ord som er blitt brukt. Mangeårig NRK-kritiker Marta Norheim erklærte i et intervju Morgenbladet at hun aldri kom til å trille terning.
Forrige uke ble det kjent at Norheim har meldt overgang til samme avis.
Når flere
Anmeldere andre steder har forsvart terningkastene, som ble innført av VG helt tilbake i 1952. NRK melder dessuten at terningkast på bøker, kunst og teater (tidligere har de hatt det på film, serier, musikk og spill) har vist en økning i antall lesere. Flere blir også på siden når de først har åpnet anmeldelsen.
Ikke minst har de tiltrukket seg unge lesere, forteller prosjektansvarlig Rune Håkonsen til bransjebladet Journalisten: 22 prosent økning i antall lesere under 30 år.
Flere lesere er bra, påpeker Norheim i et intervju i Morgenbladet. Men, spør hun retorisk: går det an å lokke inn folk på andre måter? «Kan vi suge folk inn i teksten med tekst?»
Digitaliseringen, med sine uendelige «spaltemeter» skulle kunne legge til rette for flere, ikke færre, utprøvinger
Sara J. Høgestøl
Å suge folk inn i teksten med tekst treffer ganske bra det vi prøver på, vi som skriver og redigerer anmeldelser. Men Norheims ord minner meg på hvor viktig dette arbeidet faktisk er, om man ønsker å ta leseren på alvor. Og hvor kreativt forløsende det faktisk kan være.
Vårt Land har ikke innført terningkast på anmeldelser, og det er vi langt fra alene om. Verken Morgenbladet, Klassekampen, Dagens Næringsliv eller Aftenposten har slik rangering. Det må skyldes at vi faktisk tror på at det er mulig å suge folk inn i teksten med fyndige formuleringer.
Flere nyanser
Men er det nok å bare tenke tekst? Digitaliseringen, med sine uendelige «spaltemeter» skulle kunne legge til rette for flere, ikke færre, utprøvinger. I stedet har vi sett en nedbygging av kritikken flere steder.
Innføring av terningkast trenger ikke å være et symptom på det. NRK vil mene at det er det motsatte de driver med. Men terningen har utvilsomt vært med å sette debatten om kritikk og lesing på agendaen.
