Kritikk og kommers
LITTERATURKRITIKK: Avisene må følge sine egne løp for å få anmeldelser lest, ikke løpe etter forlagenes lanseringsplaner.
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
Hvorfor venter avisene med å publisere anmeldelse av en ny bok til flere uker etter at den er kommet ut?
Spørsmålet ble nylig reist av forlagsredaktør i Gyldendal og tidligere kulturredaktør i Vårt Land, Arne Borge, på Facebook. Hans hypotese er at når flere anmeldelser publiseres samtidig, får bokstoffet en tydeligere plass i offentligheten. Følelsen av aktualitet øker, noe som igjen ganger kulturredaksjonene.
Gyldendal har kommersiell interesse av at bøkene får rask omtale. Og det får de jo også – ofte, selv om Borge mener å se at anmeldelsene kommer mer spredt nå enn tidligere. Når spørsmålet likevel treffer, handler det om det nevnte nyhetspoenget. Vi som jobber med bokjournalistikk og kritikk spør oss også – kanskje mer enn noen gang – om hvordan vi kan få anmeldelsene til å bli synlige, og til å engasjere.
For også avisene er motivert av å tjene penger. Ikke minst har vi et viktig samfunnsoppdrag: Å holde liv i den offentlige samtalen – i dette tilfellet om litteraturen.
Tabloid kjendisfest?
En fordel med nyhetstenkingen kan være at litteraturstoffet virker mer prioritert, mer viktig. Når ulike perspektiver legges på bordet samtidig, kan det dessuten gjøre ordskiftet mer spennende.
I dag er det ofte de store, kjente forfatterne som får flere anmeldelser publisert til «sperrefrist» – det vil si det forlagene ønsker skal være tidligst mulig omtale av en ny bok, som regel kvelden før den havner i butikkhyllen. Et eksempel er Karl Ove Knausgård, som har fått både sterkt positive og sterkt negative anmeldelser for bøkene i Morgenstjerne-serien. Og det er jo unektelig gøy.
Faren er at det da kun blir de etablerte forfatterne som vinner frem: Vigdis Hjorth, Nina Lykke, nevnte Knausgård. I fjor høst la forfatter Agnar Lirhus bredsiden til i det han mente var en sterk ensretting i norsk presse mot slike «kjendisnavn».
Andre ser med uro på det som i en fersk rapport fra Norsk kritikerlag omtales som forenkling av kritikken, og en journalistisk vending i avisenes behandling av den. Terningkast, tabloide overskrifter og vinklinger som handler mer om aktuelle tema i tiden enn om litteraturen i seg selv, er stikkord.
Halvert på 15 år
Uansett hva man måtte mene om utforming: Nevnte rapport slår fast at antall anmeldelser i landets største aviser samlet sett er mer enn halvert siden 2007 (Vårt Land er ikke inkludert i materialet).
Det er ganske oppsiktsvekkende.
Bakgrunnen for kuttene må hver enkelt redaksjon svare for (Morgenbladet og Klassekampen skiller seg ut med økning), men det er vanskelig å komme bort fra økonomiske prioriteringer og kampen om oppmerksomheten. Den tradisjonelle aviskritikken utfordres i en medievirkelighet hvor «alle» kan felle dom over en bok, en plate eller en film.
Redaksjonene må til enhver tid gjøre egne vurderinger av hva som gagner leserne og samfunnsdebatten
Sara J. Høgestøl
Så hvorfor skal en avis som søker egenart for seg selv og sitt publikum prioritere tekster som ikke genererer salg og trafikk?
Eller for å snu på det, og vende tilbake til start: Hvordan skal avisene klare å få litteraturanmeldelser til faktisk å bli lest?
På egne bein
Det finnes trolig ikke noe enkelt svar. I Vårt Land publiserer vi ofte anmeldelser på sperrefrist ut fra aktualitetskriteriet. Samtidig må vi gjøre harde prioriteringer, særlig i de heftigste lanseringsukene om høsten. Enkelte bøker vi av ulike grunner ønsker å få anmeldt, sparer vi til senere.
Når en anmeldelse publiseres mer løsrevet fra lanseringstidspunkt, kan man også se for seg at den blir stående mer på egne bein. Da er det også viktig at kritikeren tør å bruke av egen erfaring og å gå i dialog med verket på uventede måter. Kanskje kan distansen og den ekstra tiden tilføre teksten kvaliteter den ellers ikke ville fått.
Debatten fortsetter
Kulturkritikkens fremtid og integritet engasjerer. Det viser de relativt hyppige debattene om temaet. Den kvalifiserte anmeldelsen er viktig for dannelsen vår, og for samtalen om ulike kunstuttrykk. Den kan ikke erstattes av raske smaksdommer i sosiale medier – eller av roboter for den saks skyld.
Og redaksjonene, de må til enhver tid gjøre egne vurderinger av hva som gagner leserne og samfunnsdebatten – ikke følge forlagenes planlagte løp for publisitet.
