KrFs abortdilemma

Det er nesten fascinerende hvordan enkelte omtaler denne ukens abort-utspill fra KrFUs leder Hadle Rasmus Bjuland som en snuoperasjon eller nyorientering i KrF. Bjulands syn er hverken nytt eller oppsiktsvekkende i KrF. Partiet har levd med et splittet syn på dette spørsmålet i mange tiår, siden sentralstyremedlem og tidligere KrFU-leder Kristin Aase utfordret partiet i abortspørsmålet i 1989. Den gangen for 33 år siden var utspillet til Aase oppsiktsvekkende. Hun var den første i partiet som tok til orde for at kvinnen bør ha rett til selvbestemt abort fram til uke 12.

Bollstads utspill i 2014

Gjennom årene har ulike synspunkter og uttalelser preget partiets abortsyn. Et av utspillene som fikk betydelig oppmerksomhet kom fra daværende helsepolitisk talskvinne Olaug Bollestad i Vårt Land i 2014. Hun ønsket en ny og pragmatisk KrF-holdning til abortsaken. Samtidig anerkjente hun at kvinnen bør ha det siste ordet. Hun sa blant annet: «det er ikke mer rett å ta abort om det er legen som bestemmer, eller om det er kvinnen».

I etterkant av Bollestads utspill skrev Vårt Land at et flertall av KrFs fylkesledere stiller seg bak Olaug Bollestads pragmatiske abortlinje. En av dem var han som var fylkesleder i Hordaland KrF, Pål Kårbø. Han sa blant annet: «I dag er det selvbestemt abort. Og jeg opplever ikke at det er noe alternativ med en legenemnd. Vi vil ha ned aborttallene, men står ikke på barrikadene for en nemnd.»

KrFU for selvbestemt abort i 2016

Dersom KrFs ungdomsorganisasjon vedtar anbefalingen fra sin egen leder, er det ikke første gangen KrFU sier ja til selvbestemt abort. I 2016 vedtok ungdomsorganisasjonen et slikt ja. Den gangen var ungdomspolitikerne opptatt av at kampen for det ufødte liv ikke står om abortloven. De mente det handlet om andre tiltak. To år senere, i 2018, snudde ungdomspartiet. Nå mener dagens KrFU-leder de bør snu igjen. Dette viser fram spriket i organisasjonen.

Et etisk dilemma

Hvilke etiske problemstillinger både KrFU og KrF baler med kan også sees igjen i organisasjonen Menneskeverds eget blad Vern om livet. På en av sine forsider i 2020 hadde de et intervju med Civita-leder Kristin Clemet, da hun vant Livsvernprisen, under tittelen «Abort er og blir et etisk dilemma». Kristin Clemet som selv er tilhenger av dagens abortlov, og mener loven har tjent oss godt slik at kvinner ikke lenger behøver å foreta illegale og farlige aborter. Men hun peker på selve kjernen i det som er dagens debatt i KrF: Det etiske dilemmaet. Selve definisjonen på et etisk dilemma er en situasjon der man må velge mellom to utilfredsstillende alternativer, og der man ikke har et fasitsvar på hva som er det riktig.

Dette er et etisk dilemma det er stor enighet om i KrF. Det er også stor enighet om at både foster og den gravide bør ha menneskerettigheter. Men det det er uenighet om er hvilke virkemidler som egner seg best i politikken.

Mer splittet enn mange tror

Fortsatt er det mange som tror at alle KrFere er enige om at loven om selvbestemt abort skal fjernes. Som vist over er det ikke slik. Det er mange tilhengere av selvbestemt abort fram til uke 12 i KrF.

Selv kjenner jeg partiet godt, var KrFU-leder på 90-tallet, og har fulgt partiet tett som journalist siden. Likevel er jeg ikke i stand til å anslå hvor mange KrFU-ledere, KrFU-tillitsvalgte, stortingsrepresentanter eller sentralstyremedlemmer siden 80-tallet som ønsker å beholde dagens abortlov. Grunnen er at antallet i perioder har vært høyt, men varierende, helt siden 80-tallet. Noen har flagget sitt standpunkt, andre har holdt en lavere profil. Men totalt sett er det blitt flere tilhengere av dagens lov med årene.

Sannheten er at dagens KrFU-leder sier høyt det mange i partiet har tenkt lenge. Han sier også høyt det som i praksis er partiets linje: KrFs kamp om å verne ufødt liv skjer ikke best ved å gå for en innstramming. Noen mener at kamp for en strammere lov vil virke mot sin hensikt.

Mot utvidelse av abortloven

Det er også en dyp erkjennelse i deler av KrF at det finnes mange som er imot utvidelse av abortloven, som likevel ikke vurderer partiet. En del ble sjokkert da blant annet SV gikk inn for en abortgrense på uke 22, og Ap havnet på uke 18. En god del av disse kunne vurdert å stemme KrF for å beholde dagens lov, men de frykter at KrF vil bidra til å stramme inn loven. I KrF mener flere at partiet går glipp av mange velgere de kunne hatt på lag i dette spørsmålet.

Ullent abortsyn

KrFs landsmøte i 2021 forsøkte å sy alle disse hensynene sammen til en formulering som kunne ivareta alle synspunktene. Men vedtaket ble så ullent, at selv partiets topp-politikere ikke klarte å forklare hva de mener. For partiet sier faktisk hverken ja eller nei til selvbestemt abort, men peker i en retning av en mer restriktiv linje dersom et bredt flertall i Stortinget er med.

Dermed var det ikke så rart at tidligere partileder Kjell Ingolf Ropstad strevde med å svare på KrFs syn på selvbestemt abort i valgkampen i 2021. Partiet hadde nemlig ikke et vedtatt syn.

Hvor går Bollestad og KrF?

Alt dette tatt i betraktning er det litt overraskende at Bollestad nå går svært stille i dørene og gir lite utfyllende kommentarer på ungdomslederens utspill. Dette til tross for at Bjulands uttalelser er nokså lik det hun selv uttalte både i 2014 og rett etter at hun gikk på som KrF-leder.

Men saken er betent i partiet, og abortsaken har vært et av partiets viktigste spørsmål gjennom mange tiår. Bollestad vet at reaksjonene kan komme dersom hun gir Bjuland for tydelig støtte.

KrFU og KrFs veivalg i abortspørsmålet kan se gitt ut. Mange støtter Bjuland nå. I 2014 hadde Bollestad sterk støtte, men så kom motreaksjonene. Det kan de også også gjøre nå. Selv om den gruppen som ønsker å fjerne selvbestemt abort er sterkt minkende både i Norge og blant aktive kristne, utgjør de definitivt en viktig del av det grunnfjellet KrF har igjen. Det er Bollestads aller største dilemma.

Berit Aalborg

Politisk redaktør