«Jomfrudommen kan ikke gjenopprettes – ikke ved hjelp av piller eller Gud»
Både kristne og muslimske miljøer har et ansvar for å sørge for at ingen tror det.
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
«Jeg tilegner denne boka til alle dem som falt i kampen for sin egen renhet, og som nå kjemper for gjenopprettelse».
Slik lyder tilegnelsen i starten av boka Renhet – Verd å kjempe for av den amerikanske forfatteren Kris Vallotton, utgitt i Norge av Proklamedia forlag i 2010.
Vallotton er en av lederne i menigheten Bethel i USA, som har tilknytning til flere norske menigheter.
Ungdom i Oppdrag-lederen Andreas Nordli og Familiefokus-lederen Trond Sæthren var blant dem som ga sin varme anbefaling til boka da den kom ut. De skrev at noen sikkert vil si at boka er farlig, men at de derimot mente den burde leses av så mange som mulig. Boka ligger også som en av anbefalingene for unge på Jesusnetts sine hjemmesider, en forening tilknyttet Normisjon.
Etter å ha lest boka selv, håper jeg den aldri leses av noen igjen. Faktisk håper jeg kristenledere og menigheter som har anbefalt denne boka, og brukt den i sitt ungdomsarbeid, tar et kraftig oppgjør med den, selv om de kanskje har sluttet å bruke den. Ikke fordi boka oppfordrer til å vente med sex til ekteskapet, men på grunn av måten den gjør det på.
Gjenopprettet jomfrudom
I boka bruker forfatteren sin egen historie til å fortelle om hvorfor det er så viktig å vente med sex til ekteskapet. Han kommer med flere eksempler fra sitt eget liv, men det er særlig én historie som skiller seg ut:
Kris Vallottons sønn, som har ventet med sex til ekteskapet, forelsker seg i en kvinne som har hatt sex. Hele familien fortviler, og i desperasjon ber de om at Gud skal gjenopprette jomfrudommen hennes. Og det skjer! «Gud ga meg jomfruhinnen tilbake», proklamerer svigerdatteren på telefon til svigerfaren under bryllupsreisen, kan den populære boka fortelle.
Mirakelet gjør at Vallotton skjønner «til fulle hvor mye renhet betyr for Gud».
«Jomfru nok»
Denne fortellingen, om «gjenopprettelsen av jomfrudommen», gjør ekstra vondt å lese akkurat nå. I Vårt Land den seneste uka har vi nemlig skrevet om dokumentaren «Jomfru nok». Den handler om norske muslimske jenter som er så redde for ikke å blø på bryllupsnatta, at de gjør alt de kan for å sikre seg en «jomfruhinne».
Det har vært hjerteskjærende å høre om unge kvinner som skjærer seg i fingeren for å sikre seg blod på lakenet etter samleie. En jente drar til Paris for å få sting i skjeden, som skal gjøre at hun kan være mest mulig sikker på at hun blør på bryllupsnatta.
Det går ikke an å gjenopprette en jomfrudom eller få tilbake en jomfruhinne – ikke ved hjelp av piller – og ikke ved hjelp av Gud
Elise Kruse, religionsredaktør
Dokumentarteamet forteller til Vårt Land at de klarte å få bestilt en lignende «jomfrusjekk» hos en norsk lege, enda regjeringen i 2020 strammet inn retningslinjene mot denne type underlivsundersøkelser og gjorde det klart at praksisen er ulovlig.
Vårt Land har også snakket med en norsk lege som av flere pasienter er blitt spurt om å utstede legeerklæringer på at de er jomfru.
Et falskt løfte
Det er nesten ikke til å tro. Disse muslimske jentene frykter for hva som vil skje dersom kommende ektemann eller familie skulle tro at de ikke er jomfru. De er livredde for skammen som følger dersom de ikke blør.
Noen av dem googler kanskje litt, og finner fort et «jomfru-kit» fra England. En pakke med blodampuller, gummihansker og et termometer som norske jenter kan få bestilt hjem i postkassa si, med gratis frakt.
«Siden denne pillen ble introdusert, har den hjulpet tusenvis av jenter rundt om i verden å gjenopprette sin jomfrudom og selvtillit», forteller nettstedet som selger.
Et falskt løfte. For det går ikke an å gjenopprette en jomfrudom eller få tilbake en jomfruhinne – ikke ved hjelp av piller – og ikke ved hjelp av Gud. Det er nemlig ikke noe som heter jomfruhinne.
Begrepet ble avskrevet for lenge siden. Skjedekransen, som det heter, ble tidligere omtalt som «jomfruhinnen», fordi man trodde det var en hinne som skulle sprekke under første samleie og føre til blødninger.
Dette er ikke riktig. Man kan ikke se om en kvinne har hatt samleie ut ifra skjedekransen.
Likevel lever myten om jomfruhinnen videre i beste velgående. Åpenbart i muslimske miljøer – men kanskje ikke like åpenbart – også i kristne.
Forestillingen om at renhet avhenger av seksuell avholdenhet, har potensial til å ødelegge liv
Elise Kruse, religionsredaktør
En dyd å vente
Det er lett å avskrive jomfruhinne-problematikken som en kulturell greie. Og det er klart at mye av dette har med kultur å gjøre. Men det er naivt å ikke innse at religion spiller en avgjørende rolle i møte med disse mytene og skammen som kommer med dem.
Å vente med sex til ekteskapet er en dyd både i kristne og muslimske miljøer. For mange unge mennesker som vokser opp i Norge i dag, er det å beholde jomfrudommen sin inntil de gifter seg et bevisst valg som de setter svært høyt.
Og mens det for noen kun er et positivt og velbegrunnet valg, er det for andre et valg det er knyttet både skyld, skam og frykt til.
Kan ødelegge liv
Flere kristne par lyver til foreldrene sine om at de bor sammen før de har giftet seg, fordi de skammer seg og er redd for foreldrenes reaksjon. Det er selvsagt ikke like ille som å gå til anskaffelse av sting for å blø på bryllupsnatta, men det er et symptom på det samme:
Jomfruidealet har fått unødvendig stor plass i altfor mange religiøse miljøer. Forestillingen om at renhet avhenger av seksuell avholdenhet har potensial til å ødelegge liv. Det har ikke forkynnere rundt omkring tatt nok innover seg.
På det mye brukte nettstedet guttogjente.no, som et stort antall kristne organisasjoner og trossamfunn står bak, har en jente spurt om det er «for sent» om man alt har hatt sex. Hun får følgende svar:
«Det er sjelden at Gud helbreder jomfruhinnen (skjedekransen), men han gjør deg hel igjen og kan bryte forbindelsen med den du lå sammen med».
Å gi unge kvinner et håp om at det går an å gjenopprette noe som aldri en gang har eksistert, er ikke noe annet enn hjerterått. Det er en enorm forskjell på å forkynne at Gud tilgir alle feiltrinn, og at Gud kan gi deg jomfrudommen din tilbake dersom du bare ber nok.
Bør skrotes
Det har skjedd en positiv utvikling i mange kirkelige miljøer i Norge når det kommer til hvordan man snakker om seksualitet. Misjonskirkepastor Erik Andreassens bok Kropp, som ble utgitt tidligere i år, føyer seg inn i rekka av hvordan man kan snakke om seksuell avholdenhet frem til ekteskapet, på en måte som ikke skaper skam og frykt.
Det gjør derimot ikke Vallottons bok. Den videreformidler en myte om gjenopprettelse av jomfruhinner som kan være direkte skadelig.
Vi trenger å høre at disse mytene og formaningene ikke lenger forkynnes, og at de ikke hører hjemme i verken kristne eller muslimske sammenhenger.
Boka bør med andre ord skrotes fra norske sammenhenger – og i alle fall ikke anbefales.
