Grønn trend, rød bølge
Vi ligger an til å få det rødeste og mest venstreorientert storting i nyere tid. Jonas Gahr Støre vil kunne velge og vrake i røde og grønne samarbeidspartnere, som alle støtter ham. Både krevende, men også et privilegium.
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
Valget 2021 kommer trolig til å gå inn i historien som et politisk jordskjelv lite kan sammenligne seg med i nyere tid. Dagens ferske Vårt Land-måling fra Norstat viser at de såkalte styringspartiene, Ap og Høyre, ikke lenger tiltrekker seg et flertall av velgerne. I Vårt Lands ferske måling er denne tendensen styrket. Fra juni til august har Høyre et kraftig fall med hele 3.1 prosentpoeng, fra 22.1 til 19 prosent. Ap faller også med 1.2 prosentpoeng til 23.7. Til sammen ville disse to hatt 87 mandater, dersom målingen var valg.
Både Vårt Lands måling og en rekke andre målinger den siste tiden viser at flertallet av norske velgere stemmer på et av de mindre partiene. Det er en markant endring i norsk velgeradferd. Og trenden er klar: Velgerne ønsker et politisk skifte, og beveger seg til de mindre partiene på rødgrønn side. Både MDG, Rødt og SV ligger an til å vokse kraftig. SV går fram med 1,6 prosentpoeng til hele 10 prosent. MDG mer enn fordobler seg fra juni til august, og går fram fra 2,8 prosent til 5,8 prosent i august. På Vårt Lands måling går Rødt litt ned fra 5,8 prosentpoeng til 5,4. Dette er likevel en sterk vekst for et parti som ikke nådde sperregrensen ved forrige valg.
Det uvanlig mange har forhåndsstemt. Det betyr at de sterke trendene kan bli noe bremset.
Berit Aalborg, politisk redaktør
Fra høyre til venstre
Det store bildet er at norske velgere beveger seg fra høyre til venstre. Et viktig stikkord for å forstå denne velgervandringen handler om et tema norske velgere for tiden er svært opptatt av: sosiale ulikheter og sosial utjevning. Slik Aftenposten skrev tidligere i år, lå dette helt på toppen av tema som er viktig for partivalg. Debatten om dette har pågått i flere år, og Statistisk sentralbyrå ha vist at det har blitt økende forskjeller mellom fattig og rik de siste årene. En viktig del av dette er den økende barnefattigdommen. Stadig flere barn lever i familier under fattigdomsgrensen. Samtidig har den sittende regjeringen gitt betydelige skattekutt til de aller rikeste. En av sakene som på mange måter illustrerer dette er mediesakene om Stein Erik Hagens dyre privatfly, som han skal bruke til hytta. Kontrasten blir stor når en økende andel av norske familier ikke har råd til å dra noen steder i ferien overhodet.
En god illustrasjon på de store velgerforflytningene fra høyre mot venstre finner man ved å se på bakgrunnstallene til Ap. Siden valget i 2017 har Ap total fått en netto gevinst fra alle de fire borgerlige partiene. Skal vi tro bakgrunnstallene for Vårt Lands ferske måling, får de rundt 47.000 velgere fra Høyre, ca. 12.000 fra FrP, ca. 4.000 velgere fra Venstre og rundt 3.000 velgere fra KrF.
Men det betyr ikke at Ap vokser. Også Aps gamle velgere beveger seg videre. Partiet lekker til alle de andre partiene på rødgrønn side. De fleste til venstre for Ap. Siden 2017 har i underkant av 70.000 tidligere Ap-velgere gått til SV, rundt 32.000 til Rødt og ca. 22.000 velgere til MDG. Sp har også tatt 21.000 velgere. Dette styrker den rødgrønne siden, men kan gi Ap et svakt valg, til tross for at Støre nå er den suverent mest populære statsministeren. Aps trøst i denne målingen er at de har det desidert høyeste mobiliseringstallet blant alle stortingspartiene. Mobiliseringstallet sier noe om partiets appell til hjemmesitterne. Ap har klart å mobilisere 14,2 prosent av disse. På andreplass kommer Senterpartiet, på 7,9 prosent. På bunn ligger KrF, som kun har maktet å mobilisere 1,6 prosent.
SV tjener på begge trender
Det er dessuten grunn til å legge merke til SVs eventyrlige vekst. Skal vi tro Vårt Lands ferske måling har SV den høyeste velgerlojaliteten blant alle stortingspartiene akkurat nå. SV puster nå både Sp og FrP i nakken i kampen om å bli det tredje største partiet. Mens Sp får 12,6, får FrP 11,5 og SV 10,0.
SV er partiet som trolig tjener på begge de viktige trendene akkurat nå: Både den røde og den grønne. Etter at FNs klimarapport ble langt fram for ca. tre uker siden har de tre partiene som ofte oppfatte som klimapartier fått en tydelig oppsving på flere målinger: Dette er SV, Venstre og MDG. At Venstre nå ligger an til å gjøre et godt valg viser at den grønne bølgen går delvis på tvers av den røde. Også MDG gjør det godt på de siste målingene, og har god sjanse til å havne over sperregrensen.
Støres krevende jobb
De er nå ingen tvil om at det er Ap-leder Jonas Gahr Støre som kommer til å bli statsminister dersom de rødgrønne partiene vinner valget. Sps fall gjør at det ikke lenger er aktuelt å tenke seg en regjering med Sps Trygve Slagsvold Vedum i den posisjonen.
Men spriket på rødgrønn side vil gjøre en regjeringsdannelse krevende. Ikke minst dersom Ap, Sp og SV ikke får flertall. I dette tilfelle blir Støres regjering enten avhengig av Rødt eller MDG. På den andre siden har vi sett et like stort sprik blant partiene på borgerlig side gjennom åtte samfulle år. Vi så det tydeligst da FrP gikk ut av firepartiregjeringen som kun holdt et år. I motsetning til Solberg er Støre i den situasjonen at han har to mulige støttepartier å sanke støtte hos. Det kan gjøre en krevende situasjon noe lettere.
Svært mye tyder på at vi får en rødgrønn regjeringen etter valget. Men hvordan styrkeforholdet og sammensetningen vil bli vet vi ikke. Det i imidlertid vet er at uvanlig mange har forhåndsstemt. Det betyr at de sterke trendene kan bli noe bremset, og at de små partiene vil få noe mindre oppslutning. Det kan komme både Trygve Slagsvold Vedum og Jonas Gahr Støre til gode.
Politisk redaktør
