Berit Aalborg om septembermålingen: Fragmentert venstreside vokser
Velgeren siger til venstresiden. Men dersom Ap fortsetter nedgangen kan de rødgrønne stå uten et tydelig lederparti, som staker ut kurs.
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
Aps landsstyremøte som var samlet for å evaluere valget tirsdag var preget av mollstemning. Men dersom målingene holder seg, kan Ap likevel få statsministeren etter stortingsvalget i 2021. Grunnen er dette: De siste månedene har norske velgere beveget seg bort fra de fire borgerlige partiene.
Det store bildet viser en massiv forflytning blant velgerne til rødgrønn side. Den ferske ettervalgsmålingen, som Norstat har utført for Vårt Land, gir de rødgrønne partiene 45 flere mandater enn regjeringspartiene. Dette til tross for at Ap fortsetter tilbakegangen med 1,4 prosentpoeng til 20,8. De store vinnerne er de som gjorde det godt ved valget: MDG og SV går fram med henholdsvis 2,9 og 2,8 prosent.
BAKGRUNN: Vårt Lands partimåling: Miljøpartier gjør byks og tapper Ap
Fortsetter Aps nedtur?
Det store spørsmålet er om Ap fortsetter nedturen. I Vårt Lands måling er det bare 5 prosentpoeng som skiller Ap og Sp. Dersom Ap går litt mer ned og Sp litt mer opp, kan de to raskt være bortimot jevnstore. Dessuten lukter både SV og MDG på 10-prosenten.
I en slik situasjon, kan de rødgrønne få en langt mer komplisert forhandlingssituasjon ved en eventuell regjeringsdannelse: De vil mangle et stort parti som kan ta ledelsen. Dermed må flere mellomstore makte å vekte hverandres gjennomslag, seiere og tap. Dette kan bli en ytterst krevende situasjon for de rødgrønne partiene.
LES OGSÅ: Ap har alt å vinne og alt å tape
Fordeler makt
Hittil har vi hatt to store «styringspartier» i Norge, Ap og Høyre. De har hatt ansvar for å ta regjeringsmakt og har i stor grad bestemt hvem de vil regjere sammen med. Slik var det da Jens Stoltenberg dannet sin første rødgrønne regjering.
Selvsagt var det en forutsetning at Sp var villig til å bytte side. Men det kunne ikke skjedd dersom partitopper i Sp ikke hadde hatt tett kontakt med Aps ledelse, og fikk signal om at de var velkommen i et regjeringssamarbeid.
Den gangen var samarbeidet avhengig av at Ap satt i førersetet og fordelte seiere og nederlag til Sp og SV.
Koalisjonstrøbbel
Vi har sett det samme under Solberg-regjeringen. Erna Solberg har bestemt hvem hun ønsket i sin borgerlige allianse. Til tross for at Frp var skeptisk til både Venstre og KrF, holdt Solberg døra åpen for begge to. Hun var opptatt av å styre på basis av et solid flertall i Stortinget.
Dersom Høyre og Frp hadde vært jevnstore, er det ikke sikkert døra hadde stått åpen for Venstre og KrF. Da ville Frps og Høyres ønsker blitt vektet likt.
Det samme scenarioet kan vi tenke oss på venstresiden i fremtiden. Dersom Sp og Ap blir jevnstore, får Sp betydelig mer makt. Trygve Slagsvold Vedum og Sp har sagt tydelig at de har langt mindre sans for både MDG på den ene siden og SV på den andre, enn Støre selv har. Sp ønsker seg en regjering sammen med kun Ap. I en forhandling etter valget kan raskt en stor rødgrønn koalisjon ryke. Det kan ende med en mindretallsregjering.
LES OGSÅ: Valget som endret Norge
Aps gode mobiliseringstall
Ap kan fortsette å falle. For få år siden var det få som trodde Ap kunne ligge på nedre halvdel av 20-tallet.
Samtidig er det for tidlig å avskrive Ap som et større parti enn i dag. Bakgrunnstallene for september viser nemlig at de har betydelig sterkere mobilseringstall enn alle de andre partiene i målingen. Selv ikke MDG eller Sp, som ligger høyt, kan måle seg med Ap.
I motsatt ende har vi Rødt og KrF. De har svært få velgere de kan mobilisere.
Tallene viser altså at Ap kan reise seg, dersom mange nok «mobiliserings-velgere» bestemmer seg for å stemme. Men som kjent er to år lang tid i politikken. De kan også bytte parti.
