Atomvåpnene er tilbake

Alt lå til rette, og det ble spekulert i at USAs utenriksminister Antony Blinken kunne ta turen innom Wien for å signere avtalen som skal hindre at Iran utvikler atomvåpen. Da slapp Russlands utenriksminister Sergei Lavrov en bombe ned på forhandlingsbordet: Russland forlanger at deres relasjoner med Iran unntas fra de vestlige sanksjonene mot Russland.

Et slikt hull i sanksjonene kan vestlige land knapt godta – og det vet nok Lavrov. Derfor kan dette bety at Russland trekker seg fra avtalen. Etter planen skal Russland ta mot anriket uran fra Iran, og for Iran er Russlands medvirkning avgjørende for at de kan stole på avtalen.

Iranske diplomater sier at de leter etter kreative løsninger på Russlands nye krav. Iran er oppsatt på å få en avtale i havn, for å få slutt på sanksjonene som rammer Iran. Det samme gjelder Joe Bidens administrasjon, som mener en atomavtale er mest realistiske muligheten for å hindre Iran i å utvikle atomvåpen. Begge land avviser at det er noen logisk kobling mellom Ukraina-krigen og atomavtalen.

Uten avtale kan Israel angripe Iran

For Russland er derimot en slik kobling ganske logisk. Det legger et ekstra pressmiddel inn i Ukraina-krigen. Russland kan håpe at det kan bidra til å få noen innrømmelser. Hvis det mislykkes, kan de i stedet trekke Iran nærmere seg og skape problemer for USA i Midtøsten. Dermed kan de få en interessesfære ved Det kaspiske hav, selv om de ikke skulle få det ved Svartehavet.

Hvis det ikke skulle bli en avtale med Iran, vil Iran med all sannsynlighet fortsette sitt atomprogram til de har fått utviklet atomvåpen. Det vil ta et par år før de kan ha våpen klare til bruk. Det er noe Israel vil motsette seg med alle midler. Et israelsk angrep på Iran vil være sannsynlig. Kanskje forsøker man seg fortsatt med sabotasje og dataangrep. Men trolig vil ikke det være nok, og Israel vil gå til militært angrep.

Om USA vil støtte et slikt israelsk angrep på Iran, er uklart. Israel ønsker ikke å havne i konflikt med Russland om det skulle skje. Det er en av grunnene til at Israel holder en lav profil mot Russland i Ukraina.

Atomfrykten kommer tilbake

Irans ledere har orientert seg stadig mer mot Russland. Irans øverste leder har gitt Nato skylden for krigen i Ukraina. Om Russland skulle ødelegge for atomavtalen, vil likevel ikke det føre til brudd med Iran. Tvert om vil Iran da bli enda mer avhengig av forholdet til Russland.

Gjennom hele min barndom var frykten for atomkrig en del av hverdagen. Under Cubakrisen i 1962 opplevde vi å stå ved kanten av avgrunnen mot en kjernefysisk katastrofe. Den gangen viste atomvåpnene seg å fungere slik man helst ville de skulle; som et hinder mot krig. Men vi kunne aldri være sikre på at avskrekkingslogikken ikke endte opp med at våpnene ble tatt i bruk.

Denne frykten for atomkatastrofen vendte tilbake da Putin truet med atomvåpen. Trolig er det også fra hans side snakk om avskrekking. Trusselen skal få USA og Nato til å ikke engasjere seg sterkere på Ukrainas side i krigen. Og den virker.

Atomvåpen er effektiv forsikring

Russland ville ikke hatt sjanse til å vinne om Nato gikk til krig – for eksempel ved å skyte ned russiske fly over Ukraina. Men om Putin sto i fare for å tape en slik krig, kan det ikke utelukkes at han virkelig ville sette inn sine strategiske atomvåpen. Derfor har både Jens Stoltenberg og Joe Biden vært tydelige på at verken USA eller Nato skal gå inn i krigen i Ukraina.

Atomvåpen viser seg altså å være en effektiv forsikring mot å bli angrepet. Israel har ikke blitt angrepet av nabolandene etter at det i 1973 ble klart at de hadde atomvåpen. Da Saddam Hussein angrep Israel med raketter i 1990, forberedte Israel seg på å svare med atomvåpen. Men de irakiske angrepene var så lite effektive at det ikke ble aktuelt. Ingen andre atommakter har blitt angrepet av andre stater.

Putins trussel har brakt atomvåpnene tilbake etter at vi i mange år hadde fortrengt at de finnes. Flere land, særlig diktatoriske land som føler seg truet, kan se nytten i å ha slike våpen. Vi ser nå tegn til at Nord-Korea går videre i sin atomvåpenutvikling. Om Iran får atomvåpen, følger kanskje Saudi-Arabia etter. Jo flere som har dem, jo større blir sannsynligheten for at de blir tatt i bruk.

Farene ved sivil atomkraft

Krigen i Ukraina har også brakt en annen atomtrussel fram i lyset igjen: den sivile atomkraftens farer. Krigshandlingene rundt atomkraftverkene i Ukraina har minnet oss om hvor katastrofalt det er dersom noe går galt i en atomreaktor. Mange mennesker kan bli skadet, og jord og vann over store områder kan bli ubrukelige.

Samtidig har Ukraina-krigen ytterligere aktualisert behovet for å finne andre energikilder enn de fossile – som om ikke klimakrisen skulle være nok. Atomkraft har seilt opp igjen som et alternativ. Nå blir vi altså minnet om hvor potensielt farlig det er. Er det en risiko som tross alt er verd å ta?

Atomfrykt og kjernekraftmotstand var de store politiske sakene for femti år siden. Kan de vende tilbake?

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug har i en årrekke vært en av Vårt Land profiler, som redaktør og journalist, og er nå tilknyttet avisen som kommentator.