Utviklingsministeren vil lytte til de unges klima-varsko

Så langt har ikke Solberg-regjeringen gitt unge klimaaktivister det minste håp om at Norge vil framskynde utfasingen av olje- og gassproduksjonen.­ ­Likevel mener Ulstein at hundretusenvis av skoleelever i klima­protest over hele verden innebærer et tidsskille i kampen mot en ­varmere klode.

– Jeg tror klimastreikene de siste månedene har flyttet det norske folk, og protestene skjer samtidig som partilands­møtene utmeisler morgendagens ­politiske programmer. Dette er et klimaengasjement som kommer til å prege norsk og internasjonal politikk mye mer enn det vi tror i dag. Forhåpentligvis får s­temmene fra disse barna og ungdommene oss til å innse alvoret på en helt annen måte, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein.

Innspill

Statsråden vil samle det unge ekspertpanelet til innspill et par ganger i halvåret.

– Vil de få gjennomslag i ­politikken, eller blir de mest ­ungdommelig pynt på kaken?

– Jeg bruker ikke dette som et politisk instrument for å nå en målgruppe eller hake av boksen for «unge stemmer». Dette er et ekspertpanel med bakgrunn fra et bredt spekter av organisasjoner, som jeg ønsker som nyttige sparringspartnere. De har allerede kommet med ­konkrete og gode innspill om alt fra tvangsekteskap, menneskehandel, ­klima og miljø til skatt for ­utvikling.

Samtidig som statsråden glir unna spørsmål om regjeringens manglende vilje til å ta foten av gasspedalen i petroleums­politikken, er han klar på at det er helt avgjørende for utviklingspolitikken å lykkes i å begrense en klimaoppvarming som skaper mer ekstremvær og ulevelige kår i allerede utsatte deler av verden.

Forgjeves

– Mye av bistandsinnsatsen vil være forgjeves dersom vi ikke tar på større alvor den alvorlige situasjonen klima­forandringene fører til, sier­ ­Ulstein.

Han ser konsekvensene tydeligst i Afrika, med 33 av verdens 47 minst utviklede land:

– Det er der endringene i klima­et treffer hardest, på et kontinent som også er preget av sterk folkevekst, mye ustabilt styresett og korrupsjon, samt lite mobilisering av skatter og andre lokale ressurser. Mye av det vi gjør i kampen mot fattigdom, for jobbskaping og bedre helse og utdanning, vil ha liten effekt dersom klimaendringene tvinger et par hundre millioner mennesker på flukt det neste tiåret.

Ulstein peker på en ­utvidet norsk garantiordning for fornybar energi for å fremme ­investeringer i solenergi og vannkraft, framfor i de 700 kullkraft­verkene som nå planlegges i ­utviklingsland, samt økt støtte til klimatilpasset land-
bruk.

Fattige taper

Norge setter ­stadig nye bistandsrekorder, men årets OECD-statistikk viser at global utviklingshjelp stagnerer, og synker til de aller ­fattigste landene.

– Det er virkelig ikke bra. Det er åpenbart viktig å nå store ­grupper fattige i mellominntekts­land, men hvis vi skal nå bærekraftsmålene om ikke å la noen bli stående tilbake, så må mer av innsatsen rettes mot de aller mest marginaliserte og sårbare.

Ulstein varsler derfor at ­andelen av den totale ­bistanden til Afrika sør for Sahara og de minst utviklede landene skal økes de neste årene. Han ­trekker fram mennesker med funk­sjonsnedsettelser som en ­gruppe ­Norge vil yte en særlig innsats for.

– Av verdens en milliard ­mennesker med funksjons­nedsettelser er 800 millioner i utviklingsland. Hvis disse aller mest utsatte i de fattigste l­andene ikke får verdens oppmerksomhet, så vil vi aldri klare å nå ­bærekraftsmålene. Det er ­særlig her vi må sette inn innsatsen.

Stolt historie. Ulstein sier det er et stort privilegium å gå inn i en stolt tradisjon med ­mange ­tiårs norsk bistands­historie, ­drevet fram av politikere, fagfolk og et solidarisk innstilt s­ivilsamfunn som spenner fra kirken til miljøbevegelsen.

– En stor styrke med norsk utviklingspolitikk er den høye troverdigheten og tilliten den har i befolkningen. Over ni av ti er positiv til bistandsinnsatsen, som snart utgjør 40 milliarder kroner årlig. Det er ­inspirerende og understreker hvor ­viktig det er å sikre at bistanden 
blir brukt der den har best effekt 
og trengs mest, sier Ulstein.

Hans inntrykk er at Norge som stor utviklingsaktør har en høy stjerne internasjonalt, med l­ederskap på mange områder.

– Noen hevder rike Norge ukritisk «kaster penger» etter altfor mange gode formål?

– Det har vært både viktig og riktig å bidra til å løfte for ­eksempel utdanning for jenter og ulike helsesatsinger. Samtidig er det mange der ute som kjenner Norges posisjon og gjerne vil ha del i våre satsinger, og det er med stor frimodighet jeg sier nei til mange initiativ som ikke passer med våre krav og prioriteringer.

Bistandsreform

Ulstein skal snart konkludere om en ny ­modell for å administrere norsk bistand, men «vil bruke tiden som trengs» for å sikre at ­pengene og kompetansen i norsk bistand forvaltes best mulig.

– Kan en statsråd fra KrF gå inn for modellen som nedlegger Norad og innlemmer det i UD, som mange bistandsfaglige eksperter advarer mot?

– Jeg forstår utålmodigheten på hva regjeringen vil konkludere med, men er er helt trygg på at vi skal finne en god ­løsning som tar vare på denne fantastiske kompetansen, sier Ulstein.

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn har vært utenriksjournalist i Vårt Land i en årrekke, og er nå tilknyttet avisen som kommentator.