Prester ønsker seg grønnere tariffavtale
Hovedavtalen på KAs område er blant de svakeste til å ivareta klima, miljø og bærekraftsmål, fant Presteforeningens prosjektgruppe. Leder Asle Rossavik mener det haster å gjøre noe med det.

«Kirken med sitt klimaengasjement må ikke bli hengende etter», understreker Presteforeningens prosjektgruppe for klima og bærekraft i en uttalelse foran årets hovedtariffoppgjør. Hovedavtalen på området som KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter har ansvar for, er blant de svakeste i å ivareta klima- og miljøhensyn, fant gruppen da den gjorde en gjennomgang. Asle Rossavik, leder for prosjektgruppen mener at det kan verken arbeidsgiver KA eller arbeidstakerorganisasjonene være bekjent av.
– Kirken har hatt uttalelser som har vært gode, og også jobbet med grønne menigheter med mer, men likevel har ikke det fått prege hovedavtalen vår, sier han.
Overmodent
Hovedtariffoppgjøret er nå utsatt til høsten på grunn av koronaviruset. Rossavik tror det er vilje på arbeidsgiversiden til å gjøre noe med den grønne profilen, og understreker at tiden er mer enn moden.
– Det er viktig at vi som kirke begynner å jobbe med det vi kan, sier han.
Rossavik mener det er aktuelt å se på avtaler som påvirker reiser, innkjøpspolitikk og utforming av bygg. Presteforeningen er selv i ferd med å utarbeide retningslinjer for reiser i foreningens regi, og gjennomgår eget klimaavtrykk. Rossavik understreker at de største utslippene driftsmessig er knyttet til andre sektorer enn der Presteforeningen har flest medlemmer. De kirkelige fellesrådene lokalt administrerer driften av bygg, som utgjør den største andelen av kirkens klimautslipp ved siden av reiser.
Ønsker signal fra biskopene
Som Vårt Land nylig har fortalt, vedtok Svenska kyrkan før jul et mål om å bli klimanøytral innen 2030. Kirken skal få utslippene ned mot null og kompensere resten gjennom kvoter eller ved selv å bidra til utslippsreduksjoner andre steder.
Fungerende preses Atle Sommerfeldt sa til Vårt Land at han ønsker at norske biskoper lager et klimabrev lignende det svenske, og at Kirkemøtet i 2021 avgjør om kirken skal bli klimanøytral innen 2030.
Rossavik forstår forbeholdene Kirkerådet tar om at det ikke kan forplikte fellesrådene som er selvstendige enheter, men synes en samlet uttalelse fra biskopene ville vært bra.
– Det vil være et viktig signal som også gir energi, pågangsmot og håp til alle de som er engasjert på grasrota, sier Rossavik.
LES MER I VÅR NETTAVIS:
• Svenska kyrkan skal bli klimanøytral. Kirkerådet mener organisasjonskultur står i veien i Norge
• Kirkeverge og fellesrådsleder ønsker at kirka setter seg hårete klimamål