Kun en prosent av velgere mener KrF er best på klima
Samtidig som KrF skjerper klimagrep i nytt program, får de en kraftig påminner: En ny velgerundersøkelse viser svært liten tro på deres klimapolitikk.

KrF har tilnærmet null eierskap til klimasaken, ifølge norske velgere. I en ny undersøkelse svarer kun en prosent at de mener KrF har den beste klimapolitikken. Undersøkelsen er utført av Sentio for valgforsker og statsviter Svein Tore Marthinsen, som sender ut jevnlige nyhetsbrev om norsk politikk. Miljøpartiet De Grønne er den soleklare vinneren med 31 prosent.
Vårt Land skrev i går at KrF jobber med å skjerpe klimapolitikken i forslaget til nytt partiprogram. Neste år er det Stortingsvalg, og klima seiler opp til å bli en av de viktigste sakene.
Valgforsker Bernt Aardal tviler på at KrFs grep vil gi dem flere stemmer innen da.
– Det er ikke klimaspørsmålet som først og fremst får velgere til å stemme på KrF, sier Aardal til Vårt Land.
Et av flere «grønne partier» som kommer dårlig ut
Undersøkelsens funn kan virke overraskende med tanke på at KrF anses som et av Stortingets «klimaparti». At partiet selv kaller seg for et klimaparti, ser ut til å bare ha innvirkning på deres egen velgergruppe: I Aardals velgerundersøkelse etter Stortingsvalget i 2017, svarte 41 prosent av KrFs velgere at partiet har den beste klimapolitikken.
– Det er interessant at velgernes bilde passer såpass lite overens med det partiene har av dem selv, sier Aardal.
I den nye undersøkelsen er ikke tallet lavt bare for KrF, men også flere partier som ser på seg selv som grønne. SV får åtte prosent, en prosent mindre en Ap og Venstre ni prosent, en prosent mindre enn Sp.
– Hvordan forklarer man dette?
– Det henger sammen med at det er mange konkurrenter. Sakseierskap står ikke helt for seg selv, sier Aardal.
Aardal advarer mot det han kaller «Den sorte gryte»
I et programkapittel Vårt Land har fått innsyn i, lanserer KrF nye og høyere mål i klimakampen: Norske utslipp skal reduseres med minst 55 prosent innen 2030. Det er et litt høyere mål enn regjeringens eget. Dessuten skal utslippene reduseres til netto null i 2050.
– Det tar tid å bygge sakseierskap, hva blir KrFs utfordring?
– Mens SV og Venstre har fått et svekket eierskap, har MDG fått et sterkere grep på denne saken. Både SV og Venstre er veldig opptatt av å vinne tilbake en del av dette eierskapet. Det gjør det til en utfordring for KrF også: Å slå seg inn på det markedet, forklarer Aardal.
Han tror det kan være hensiktsmessig for KrF å ta tak i klimakampen av en annen grunn enn å tjene flere stemmer:
– Det som kan skje hvis du nedprioriterer saksfeltet, er at partiet kan havne i «den sorte gryte», at partiet fremstår som nesten som klimafiendtlig eller klimauinteressert. En ting er å ikke klare å erobre veldig mye, men man kan faktisk tape mye hvis man ikke prøver.
KrF har ligget på 1 prosent flere ganger
At KrF kun får en prosent i spørsmålet om eierskap til klimasaken, er ikke noe nytt. De fikk nøyaktig det samme i Aardals velgerundersøkelser ved Stortingsvalgene i 2017, 2013 og 2009. I 2001 fikk de sju prosent.
– 2001 var litt spesielt for da hadde Bondevik-regjeringen blitt sparket året før på en klimasak. I kjølvannet av at man måtte gå i våren 2000, ser man at man har en litt sterkere profil der. Men det er kanskje mer unntaket enn hovedmønsteret til partiet, forteller Aardal.
– Hvordan ser KrFs klimamønster ut?
– Man kan si at KrF alltid har hatt et visst grønnskjær, men det har hele tiden vært i spennet mellom partier som er grønnere enn dem og klart mindre grønne partier som Høyre og Frp.
LES MER:
* «Korona har satt turbofart i endringer som kan redde klimaet»
* Klimapartiene SV, Venstre og Miljøpartiet taper alle velgere