Kritiserer: Lærer for lite klimahandling

– Det er viktig at læreplanen utformes så elevene ikke bare lærer om problemene, men også om hvordan de kan bli en del av løsningen, sier Astrid Sinnes, professor i naturfagsdidaktikk på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Hvorfor gå på skolen for å lære, når selv ikke politikerne vil forholde seg til en av vår tids viktigste samfunnsutfordringer, er det retoriske spørsmålet som ble stilt av den første klimastreikeren, svenske Greta Thunberg. Fredag klimastreiket 36.000 elever i Norge.

Må lære hvordan være en del av løsningen

Sinnes mener det ikke holder at elevene lærer om klimaendringene.

– For unge folk er det ikke lenger et spørsmål om hvorvidt de skal gjøre noe for miljøet eller ikke. For dem er det blitt et eksistensielt spørsmål, og det bør skolen møte dem på.

Sinnes mener det ikke er samsvar mellom forskning og fokuset til miljøundervisningen.

– I mange år er det fokusert på dette: Har du teoretisk kunnskap om et problem, så vet du hvordan du skal handle. Forskningen har vist i mange år at det ikke stemmer. Du kan vite mye om et problem og likevel ikke gjøre noe for å løse det.

NMBU-professoren peker på at elevene må få prøve ut i praksis hvordan de skal handle mot et problem, og hvordan de kan påvirke samfunnet og sin egen hverdag:

– De kan utforske hvilken mat vi kan spise som er bærekraftig og klimavennlig, og samtidig oppleve at det blir servert i kantina.

Fra alle fag til noen fag

Hun er dypt skuffet over den såkalte fagfornyelsen som skal rulles ut i norske skoler det neste året. Den såkalte Ludvigsen-rapporten, analyserte hvilke utfordringer norske elever ville møte i framtida og anbefale endringer i læreplanen ut i fra det. Den anbefalte blant annet at tre temaer skulle være en del av alle fag: bærekraftig utvikling, demokrati og medborgerskap, samt helse og livsmestring.

I det siste utkastet til ny læreplan, som er på høring fram til juni, er demokrati og medborgerskap ikke med i naturfaget, ifølge Sinnes.

– Å lære om sammenhengen mellom natur og miljø og demokratiet blir altså ikke sett på som relevant, sier Sinnes.

Får ikke hjelp fra læreplanen

Hun fortviler over press på kompetansemål og mangel på samarbeid mellom fagene.

– På videregående trinn har bærekraftig utvikling vært et hovedområde i naturfag, så dagens elever har nok fått med seg noe der. Men fordi skolen er så faginndelt, har det vært vanskelig å få til tverrfaglig undervisning, sier Sinnes.

Lærere som finner på gode og spennende tiltak for å bedre miljøundervisningen, får ikke drahjelp fra læreplanen.

– Det skjer utrolig mye kult

På tross av at skolen tilsynelatende ikke hjelper til med å engasjere ungdom mot klimaendringene, finner Sinnes likevel mange lyspunkter. Hun jobber med en bok om klimaengasjementet blant unge.

– Da har jeg intervjuet unge gründere, bloggere, aktivister og folk med andre former for engasjement for miljø og bærekraft. Det skjer utrolig mye kult blant dem nå, sier hun.

Men hun gjentar et poeng som hun håper vil bli hørt:

– Det finnes mye forskning som viser hvordan undervisningen kan styrkes så det lærer elever å handle.