Klima vinner i bistandsbudsjett

Det er 800 millioner kroner mer enn i år og tilsvarer 1 prosent av forventet brutto nasjonalinntekt (BNI). Det er likevel en prosentvis nedgang fra de to siste budsjettene, ifølge NTB.

Først og fremst er det klimatiltak som får merke økningen. Utvikling av forbybar energi, klima- og skogsatsing og utvikling av klimarobust jordbruk får til sammen 800 millioner kroners økning.

Ber om klimatiltak. – Hvorfor prioriterer dere klimatiltak?

– Fordi det er blant tingene utviklingsland selv krever. Det er verdens fattige rammes mest av klimaendring i form av tørke, ekstremvær og sykloner. De rike vil alltid kunne kjøpe seg fri, sier utviklingsminister Erik Solheim.

– «Ikke send mer penger til Nepal», sa en eldre nepaler til Vårt Land, som mente at bistandspengene forsvant i korrupsjon og ikke skapte utvikling. Hvordan skal dere sørge for at de 28 milliardene faktisk fører til utvikling?

– Vi har absolutt nulltoleranse for korrupsjon. Det er å stjele fra fattige, og det vil alltid bli slått ned på med de midler vi har. Vi har en egen enhet i Utenriksdepartementet som folk kan tipse ved mistanke om korrupsjon. Vi kan ikke la være å hjelpe i land med stor korrupsjon, men vi støtter tiltak for å bekjempe den, som støtte til riksrevisjon, økokrim, frie medier og korrupsjonsjegere, sier Solheim.

Fornøyd. Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettighetsarbeid økes med 246 millioner kroner.

Strømmestiftelsens generalsekretær Øyvind Aadland er tilfreds med det han karakteriserer som et «sterkt norsk bistandsbudsjett».

– For Strømmestiftelsen er det viktigere hva pengene går til, og at de skaper utvikling der de blir brukt, enn hvor høy prosent av BNI bevilgningene er, sier Aadland.

Han er skuffet over at det ikke er en reell økning i støtte til sivilt samfunn.