Ivrer for lengre levetid for klær

BÆREKRAFT: Klær må merkes med hvor lang levetid de har, anbefaler Framtiden i våre hender (FIVH). Denne skjorta er ment å vare livet ut.

Om klær som varer
LANGVARIG: Daglig leder Jo Tobiassen i Northern Playground håper at klærne blant annet Nahed Atitallah produserer for selskapet, skal kunne gå i arv til neste generasjon. Atitallah er en av to medarbeidere som lager klær i Oslo.
Publisert Sist oppdatert

Merkingen av skjorta viser at utløpsdatoen er satt til «aldri». Så ambisiøs er ikke FIVH-leder Anja Bakken Riise. Hun tar i stedet til orde for en merkeordning som garanterer en levetid på minst fem år for alle typer klær – inkludert truser og strømper.

Problematisk produksjon

Det overordnede målet for FIVH med en slik levetidsmerking, er å få redusert produksjonen og forbruket av klær.

– Men med en levetidsmerking vil vi oppnå flere ting på en gang, påpeker Riise til Dagsavisen.

– Forbrukernes rettigheter blir styrket, og produsentene får et incitament til å lage klær av bedre kvalitet som varer lengre. Bruk og kast-kulturen som gjelder for klær i dag, muliggjør dessuten rovdrift på arbeidere som jobber i tekstilindustrien i lavkostland, fortsetter hun.

– Dagens enorme produksjon av klær med lav kvalitet, innebærer også et avfallsproblem. Klesindustrien er dessuten en av de mest forurensende næringene vi har. Den står for om lag 8 prosent av verdens klimagassutslipp. I tillegg til et veldig forbruk av vann og energi, legger klesindustrien beslag på store arealer som også trengs til mange andre formål, sier FIVH-lederen.

Om klær som varer
ARVE KLÆR: Daglig leder Jo Tobiassen i Northern Playground håper at klærne blant annet Nahed Atitallah produserer for selskapet, skal kunne gå i arv til neste generasjon. Atitallah er en av dem som lager klær i Norge.

Klesindustrien er en av de mest forurensende næringene vi har.

Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender

Vil selge minst mulig

Også daglig leder i det Oslo-baserte selskapet Northern Playground, Jo Tobiassen, mener at produksjonen og forbruket av klær må reduseres av hensyn til miljøet og klimaet.

– Vi må selge så lite som mulig. Vår visjon og vårt mål er å få ned klesforbruket til folk, sier Tobiassen, selv om Northern Playground selv produserer og selger klær.

– Samtidig ønsker vi å vokse som selskap, fortsetter Tobiassen, fullt klar over hvor paradoksalt dette kan framstå.

Vi må selge så lite som mulig.

Jo Tobiassen i Northern Playground

T-skjorter og andre typer klær som aldri går ut på dato, er strategien som Northern Playground satser på for å lykkes.

– Vi innførte datostempling på klærne våre i fjor, forteller Tobiassen.

Nå merkes de med produksjonsår og at utløpsdatoen er «aldri». Kjøperne blir dessuten anmodet om bruke klærne til de er utslitt «and then we will fix it for you».

Klær som varer.
VARER: «Utløpsdato: aldri» står det på denne genseren. Det oppfordres også til å bruke den til den er utslitt og deretter reparere den.

Hundre år gamle kjoler

– Hvordan skal dere få evigvarende klær som repareres gratis til å lønne seg?

– Våre klær er 10 til 20 prosent dyrere enn andre klær, men det viktigste er at vi selger nesten utelukkende direkte til kunder, svarer Tobiassen.

Dermed blir Northern Playground sittende igjen med mer av potten selv, fordi klesbutikkene ikke får en andel av den.

– Er det realistisk at klærne deres kan brukes i «all evighet», selv med reparasjoner?

– Vi vil at klærne våre skal gå i arv. Det kan virke flåsete å si noe slikt om en boksershorts, men det er ikke umulig. For en tjukk jakke er det realistisk, svarer Tobiassen.

To års reklamasjonsrett

Seniorforsker Ingun Grimstad Klepp ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO støtter helhjertet forslaget til FIVH om en levetidsmerking av klær som garanterer at de skal vare i minst fem år.

– Jeg er helt enig med Framtiden i våre hender. Vi er nødt til å gjøre noe med levetiden til klær. Grunnproblemet er at klær er for billige, påpeker Klepp.

Krav om at klær må produseres for å vare en stund, er ellers ikke noe helt nytt.

– I dag har du to års reklamasjonsrett på klær, forteller Klepp.

– Men SIFO-undersøkelser viser at folk ikke går tilbake til butikken med klær, selv om de skulle gå i stykker. Mye kunne ha blitt gjort for at dagens ordning skal virke bedre, som en tydeliggjøring av hvor mye et plagg skal tåle ved vanlig bruk, og hva som må regnes som en feil ved plagget.

Dyrt å reparere klær

Klepp konstaterer ellers at Northern Playground langt ifra er den eneste aktøren i klesbransjen som har begynt å tenke nytt for å redusere klesforbruket og bedre kvaliteten på klær. Hun nevner Livid Jeans, Oleanna og Bergans som eksempler på dette.

– Ved å utvide forventet levetid for klær, slik som Framtiden i våre hender ønsker, vil det bli mindre lønnsomt å selge dårlige klær. Men det mest effektive virkemiddelet for å redusere forbruket, er å øke markedet for reparasjoner, mener Klepp.

Ved å utvide forventet levetid for klær, slik som Framtiden i våre hender ønsker, vil det bli mindre lønnsomt å selge dårlige klær.

Ingun Grimstad Klepp, forsker

Kleskasting

Nordmenn har i gjennomsnitt 359 plagg i klesskapet.

Hvert femte plagg blir aldri eller sjelden brukt. Vi kaster 23 kilo klær i året.

Powered by Labrador CMS