Ille i år, og enda verre skal det bli
ANALYSE: FN kommer med dystre prognoser i adventstiden: Antallet mennesker i nød i 2020 ventes å øke med 20 prosent fra i år. Gapet mellom nød og hjelpeinnsats øker faretruende.
2019 er i ferd med å ebbe ut som et av de verste årene for humanitære lidelser og behov i nyere tid. Det ble også langt verre enn FNs nødhjelpskontor (UNOCHA) anslo da de i fjor på denne tid la fram Global Humanitarian Overview 2019.
Da var analysen fra FN at behovet i 2019 ville bli omtrent som året før.
LES MER: Erna Solberg om bærekraftsmålene
– Vi tok feil. Klimasjokk, uventet spredning av smittsomme sykdommer, samt konsekvensene av langvarige og ofte forverrede konflikter, har sammen virket til å drive hjelpebehovene i år til høyere nivåer enn noen gang, skriver FNs nødhjelpssjef Mark Lowcock i årets rapport.
Denne uken la også FNs barnefond Unicef fram sin nødhjelpsappell, med sikte på å nå 59 millioner hjelpetrengende barn neste år. Det er det høyeste antallet de noen gang har registrert. De ber verdenssamfunnet om rekordbeløpet 38 milliarder kroner, noe som er 3,5 ganger høyere enn appellen i 2010.
Kraftig forverring det siste tiåret
Tallene som følger UNOCHA-rapporten er dystre, og avslørende. Særlig hvis linjene blir trukket noen år bakover:
• I 2009 bad FN verdenssamfunnet om 10 milliarder dollar i humanitær hjelp, og fikk inn rundt 7 milliarder dollar.
• I år, 10 år senere, var behovet omtrent 30 milliarder dollar. Innen november var det kommet inn rundt 16 milliarder dollar av dette. Det har hjulpet 103 millioner mennesker med livreddende tiltak.
• På 10 år er altså hjelpebehovet tredoblet, mens finansieringsgapet nesten er femdoblet, fra 3 milliarder dollar til 14 milliarder i underfinansiering.
Kort sagt stiller verdenssamfunnet opp med langt mer humanitær innsats enn for 10 år siden, men klarer ikke å holde tritt med et behov som øker enda raskere.
LES MER: Utviklingsminister Ulsteins oppskrift
Mest lidelse i Syria og Jemen
Hvorfor har behovene økt så mye de siste årene, og særlig siden 2012? Krigen i Syria som startet på slutten av 2011 og ennå pågår, er den viktigste grunnen. Krigen i Jemen som startet i mars 2015, er en annen.
Bare i Syria regner FN med at 11 millioner mennesker trenger humanitær hjelp neste år, og målet er å nå 9 millioner av dem. Det er dermed verdens dyreste humanitære krise. FN anslår et finansieringsbehov på drøyt 30 milliarder kroner.
I Jemen har FN som mål å nå knappe 16 millioner mennesker av de 24 millioner som trenger humanitær hjelp. Pengebehovet beløper seg til nesten 30 milliarder kroner, noe som faktisk er ned 25 prosent fra 2019.
Norsk bistand ville ikke rekke
Hjelpebehovene i Syria og Jemen summerer seg altså samlet til rundt 60 millioner kroner neste år, ifølge FNs beregninger.
Dersom Norge skulle brukt all sin bistand til alene å dekke neste års humanitære behov i disse to krigsherjede landene, ville det spist opp mer enn ett og et halvt års samlet norsk bistand.
LES OGSÅ: Solhjell fikk sjefsjobben
Mer langvarige og intense konflikter
Syria og Jemen er eksempler på en geopolitisk trend der konflikter blir mer langvarige og intense, og der de krigførende partene i økende grad neglisjerer krigens folkerett og internasjonal humanitær lov.
Det innebærer at flere sivile blir fanget av og drevet på flukt av konflikt, med økende forekomst av sult og psykososiale traumer, tap av jobb og inntekt, og dårligere tilgang til utdanning og helsehjelp. Hver femte person i konfliktområder antas å ha mentale problemer.
Klimaendringer forsterker sult
Medvirkende til at flere trenger hjelp neste år, er klimaendringer som gir mer tørke og ekstremvær som flommer og orkaner, noe som har forsterket matmangel i store deler av det sørlige Afrika i år.
LES MER: Klimaendringer forsterker sultkrise
11 av de 20 landene som er mest sårbare for klimaendringer, har bedt om humanitær hjelp hvert eneste av de siste sju årene.
Innsatsen blir mer effektiv
Oppe i alt dette er det en trøst at verdens kollektive humanitære planlegging og innsats blir stadig mer effektiv. Nye metoder gjør det enklere å identifisere og nå fram til de som har størst hjelpebehov.
I år har det blant annet bidratt til at en million somaliere er hjulpet ut av akutt sultfare, ifølge FNs nødhjelpskontor.
Geir Ove Fonn har vært utenriksjournalist i Vårt Land i en årrekke, og er nå tilknyttet avisen som kommentator.
