I klinsj med alle

I KrFs alternative statsbudsjett vil partiet heve kontantstøtten til hele 9000 kroner, øke skattene for å betale sosiale og varme tiltak og se bort fra selve prinsippet i et grønt skatteskifte: At grønne avgiftsøkninger skal gi tilsvarende grønne lettelser.

– KrF blir altså ikke fredsmegler i årets budsjettkamp – i stedet gjør dere forhandlingene mer krevende?

– Fra vår posisjon er det grønne skiftet en middelvei. Vi vil ikke stille bastante krav om hva slags tiltak man skal bruke, svarer KrF-leder Knut Arild Hareide.

KrFs alternative opplegg ble møtt med spørsmålstegn i apparatene til både sentrumsmakker Venstre og Høyre/Frp på Stortinget. Både Frp og Venstre roper nemlig et høyt «nei takk» til dagens kontantstøttemodell – som KrF nå blankpusser.

LES OGSÅ: Laveste gallupsnitt på fem år

Fallhøyde

I fjor ville KrF bare prisjustere kontantstøtten. I år vil de arbeide for å øke den med 3000 kroner per mottaker.

– Skaper dere ikke stor fallhøyde for dere selv med høye krav som flere parter er i mot?

– Nei. Det står jo i samarbeidsavtalen at familiene skal ha valgfrihet. Hver gang kontantstøtten vedtas med den samme summen, blir valgfriheten mindre. Å gi oss ansvaret for en vanskelig sak, der Frp og Venstre har snudd, er å snu saken på hodet, svarer Hareide.

Større drama

Forhandlingene om flertall for neste års statsbudsjett starter i morgen. Som forutsetning for å støtte regjeringen, har Venstre som krav at det skal på plass et grønt skatteskifte som gir merkbare utgiftskutt. Men statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen har på forhånd stilt ultimatum om hvordan driftstoffavgifter skal være.

I forhandlingsdramaet vil nå KrF ikke vil støtte Venstres posisjon for enhver pris: At summer av grønne skatteøkninger og lettelser skal gå i null.

– Det er absolutt mulig å øke noen avgifter uten å være med på noe nullsumspill, sa Hareide under KrFs pressekonferanse.

LES OGSÅ: KrF-topper velger seg Erna – men spriker om Frp

Øke skattene

Men KrF vil øke miljøavgiftene med fem milliarder kroner, for «å vri forbruk og produksjon i grønn retning». I tillegg øker partiet satser i formueskatt, slik at det etter hvert hentes inn 1480 millioner kroner ekstra til statskassen. KrF vil bruke 13 milliarder statsbudsjettkroner annerledes – ved å flytte på, kutte og øke poster.

Hittil i stortingsperioden har KrF jobbet for å bremse blåblå skattekutt. Nå setter de seg altså ved forhandlingsbordet for å øke skatteinntektene.

– Det er behov for endringer for å finne penger til våre satsinger og fordi det gir bedre fordelingspolitikk. Det er ikke overraskende, forklarer KrFs finanstalsmann Hans Olav Syversen.

LES OGSÅ: Jokeren KrF sitter fast i myra – analyse

Frp-smekk

Partiet går i praksis i strupen på Frp og vil ha omkamp om de folkelige seirene som Siv Jensens parti har svinget seg med. KrF vil fjerne «Siv-kvoten», muligheten til å bytte taxfree-tobakk i ekstra vinflasker. Partiet vil dessuten oppheve avgifsfritak på båtdiesel, gjeninnføre båtmotoravgiften og altså øke skattetrykk.

– Nei, dette er ingen god velkomstpakke i forhandlinger. KrF vil jo reversere saker de har vært med på og som vi jo er blitt enige om. Det er et dårlig utgangspunkt. Det avgjørende er jo hvilke saker de til slutt tar med seg inn i forhandlingsrommet, sier Frps Hans Andreas Limi.

KrF-leder Hareide vil ikke være med på at KrF serverer en krigserklæring mot saker som er symbolsk viktige for Frp.

– Når vi sliter med å finne midler til sårbare grupper i eget samfunn, tror jeg folk forstår at mange hundre millioner til slike saker er feil politikk. Folk vil reagere om ikke KrF står for en mer ansvarlig politikk, sier Hareide.

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.