Budsjettkamp full av høye hindre
Budsjettkampen er så full av sperringer partene må over at høstens løp kan mislykkes. Her er punktene som kan skape krise.
– Jeg kan ikke stå her og si at jeg ser noen avslutning på kort sikt, lød det diplomatisk fra KrFs Hans Olav Syversen etter et budsjettmøte i går.
Der satte Høyre, Frp, KrF og Venstre frist for at en budsjettavtale må landes innen søndag klokken 18.00. I virkeligheten går arbeidet med årets budsjett verre enn i fjor.
Hovedstriden står om penger – og grønn avgiftsteknikk for å redusere klimagasser. Det siste er selve nøkkelen til å forstå hvorfor budsjettkampen i høst kan ende med et brak. Her er Vårt Lands guide til høstens drama:
LES OGSÅ: Budsjettsmil dekker klabbeføret
Forhistorie: For i det hele tatt å støtte Erna Solbergs budsjett i fjor, ga regjeringen Venstre og KrF et skriftlig løfte om et grønt skatteskifte i neste års budsjett: Økning av skatter og avgifter på det som forurenser – og tilsvarende skatteletter på grønne formål. Uenighet om denne teknikken er hinder nummer én.
Klimaløfte: For teksten het det også at forslagene fra regjeringen skulle gi «betydelige reduksjoner i klimautslippene». Dermed er Venstre fanget: Partiet kan ikke underskrive en avtale uten at kuttene er sikre og betydelige. Ellers kan de bli grønn hakkekylling i valgkampen og kampen mot sperregrensen.
Ultimatum: Regjeringen la til slutt frem det de selv mente var et grønt skatteskifte: Økt bensin- og dieselavgift, men samtidig økt pendlerfradrag, bompengekutt og redusert årsavgift for fossilbiler. Altså litt grønt – og litt til Frp.
Dermed kaver Venstre og KrF. Når bensinavgifter låses, er det vanskeligere å finne omveier med andre grønne avgifter. «Bilpakken» kan utløse budsjettkrise.
Frps bakland: Frps stortingsgruppe er alltid et hinder når forhandlinger spisser seg til. Frp-ere sier: Vi har alt brutt en barriere og alt sagt ja til høyere bensinpris. Som det blir sagt: Vi begriper ikke hvorfor Venstre og KrF bare klager – og ikke selger Frps ja som en seier.
LES OGSÅ: KrFs familiekrav skaper strev
Virkelighetsforståelse: Slik er virkelighetsforståelse også et hinder. For Høyre er hovedmålet en avtale som berger flertallet for Erna Solbergs budsjett. For Venstre handler det om å redde grønn ære. For KrF å få tydelige profilseire foran valgkampen.
Grønne grep: Skal Venstre få noe som ligner et grønt skifte, må Høyre/Frp tåle andre upopulære avgiftshopp. Også slikt sitter langt inne. Klimakutt kan også sukres med andre «klassikere» fra Venstres alternative budsjett: 900 millioner mer til jernbane, kanskje tilsvarende i skattefritak for månedskort fra arbeidsgiver og andre vrier på CO2-avgifter. Alt slik koster flesk – og er tøft å forhandle.
Nye milliarder: Og da er partene ved gjengangeren: Få regjeringen til å øke milliardrammen som KrF og Venstre kan fordele. Der kaver de blåblå. De må finne inntektene først.
Familieløft: Der Venstre er steinhard om grønt skifte, er KrF bastant om at familier i høst må merke forskjellen foran valgkampen. Men avstanden til regjeringen er farlig stor.
Etter det Vårt Land forstår har et tøft kombinasjonskrav av kontantstøtte og barnehagenorm dukket opp. I KrFs alternative budsjett handler det om totalt 700 millioner. Det er tøff kost for to blå partier.
LES OGSÅ: Sp med budsjettpakke mot prestekutt
Skole: KrF vil også ha økt lærertetthet – oppfølging av 320 millioner de vant i forrige budsjettavtale. I årets alternativ har KrF ønsket over en halv milliard til flere lære, storparten i småskolen.
Vold: Dager før budsjettforhandlingene startet, kom KrF med nærmest et ultimatum: De krever en millionpakke mot vold i nære relasjoner. Regjeringens ferske plan på feltet ble kalt «en hån».
Distrikt – og hjertesaker: KrF har ulike distriktskrav, fordi de simpelthen ikke kan gå til valgkamp uten gevinst. Her knives de med Senterpartiet. I budsjettalternativet er den største posten 200 millioner kroner til «regionale utviklingsmidler». Dessuten er økt driftsstøtte for Den norske kirke et krav fra partiet.
Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.
