Advarer mot treplanting som sovepute for klimatiltak: – Blir for mange en enkel vei ut
KLIMA: Private selskapers bruk av treplanting som klimatiltak utgjør en «moralsk trussel» fordi det muliggjør fortsatt høye utslipp fra selskapene, ifølge ny rapport. – I mange tilfeller vil det være grønnvasking, mener Zero.
Plant et tre og kutt utslipp. Det høres ut som en god løsning, men i virkeligheten er det ikke så enkelt.
Flere private selskaper planter eller restaurerer skog som en del av sin strategi for å bli klimanøytrale. Apple, Microsoft, Amazon og Mastercard er blant disse, men også oljeselskaper som Shell og Lundin.
Selskapene som driver med dette, kaller det klimakompensasjon.
– Det er problematisk. Det finnes ingen klimakvoter i markedet nå som kan garantere med 100 prosent sikkerhet for at du faktisk kompenserer for egne utslipp. Alle kvotene som er tilgjengelige har noe problematisk ved seg, og i mange tilfeller vil det være grønnvasking. Å kompensere tonn for tonn er så å si umulig, sier Stig Schjølset, fagsjef i miljøstiftelsen Zero.
Grønnvasking er når et produkt eller selskap fremstilles mer miljøvennlig enn det faktisk er, for eksempel gjennom villedende markedsføring.
Det er mulig å kjøpe klimakvoter som for eksempel finansierer fossilfri energi eller støtter klimatilpasning i fattige land. Schjølset sier kvoter for skogplanting er blant de beste som finnes på markedet, men at klimaeffekten likevel er usikker av flere grunner.
Mange fallgruver
En fersk kunnskapssammenstilling om naturbaserte klimaløsninger, finansiert av blant annet Universitetet i Oxford, peker på mulige fallgruver ved treplanting som klimaløsning globalt:
- Å plante trær er ikke det samme som å skape en livskraftig skog med stor artsvariasjon som etter hvert blir et selvstendig økosystem.
- Treplanting kan gjøre mer skade enn nytte om de plantes i landskap som fra naturens side er åpne, som savanner, eller har mye karbon lagret i jordsmonnet. I slike tilfeller kan planting av trær føre til mer utslipp av karbon fra jorda enn de nye trærne lagrer.
- Treplanting på feil sted kan gjøre eksisterende økosystemer mer sårbare. For eksempel kommer savanner og slettelandskap seg raskt etter gressbranner, uten at det rammer karbonlagrene i jordsmonnet. Skogplanting i slike områder kan føre til høyere karbontap ved brann.
- Trærne må plantes i riktig klima for å trives. Plantes en tresort der den ikke trives, kan den vokse sakte eller dø.
- Mange treplantingsprosjekter er knyttet kommersielle plantasjer, hvor trærne etter hvert vil hogges ned og brukes. Det gir ikke permanent karbonlagring. Plantasjer kan ha andre klima- og naturgevinster: De kan erstatte hogst i vill skog, og gjøre det enklere å verne eksisterende økosystemer. Trevirke fra plantasjer kan også erstatte fossil energi i form av bioenergi, og kutte utslipp på den måten.
- Innsatsen for å plante nye trær overskygger innsatsen for å ivareta eksisterende natur. For eksempel støttet Trump-administrasjonen i USA et globalt initiativ for å plante en billion trær, samtidig som de åpnet for hogst i skog som tidligere var vernet.
Å kompensere tonn for tonn er så å si umulig
Stig Schjølset
Moralsk trussel
Et overdrevent fokus på treplanting som klimaløsning kan flytte oppmerksomheten vekk fra behovet for å fase ut fossil energi raskt, konkluderer rapporten.
«Bruk og markedsføring av naturbaserte løsninger utgjør en moralsk trussel fordi det gjør selskaper i stand til å hevde at de er karbonnøytrale uten å kutte utslipp, og dermed bremse den globale utviklingen mot nullutslipp mens de oppfordrer forbrukere til å kjøre eller fly mer, eller til å oppfatte klimatiltak generelt som mindre nødvendige», står det blant annet.
Nødutgang
Schjølset i Zero kjenner igjen beskrivelsen i en trend hvor stadig flere selskaper vil bli klimanøytrale, og bruker ulike metoder, som treplanting, for å nå dette målet.
– Jeg frykter at treplanting for mange blir en enkel vei ut, en nødutgang vi må passe oss for, så vi ikke legger listen for lavt. Når private selskaper planter trær, kan de enklere si at de har løst sitt eget klimaproblem, selv om det ikke er tilfellet. Presset blir borte for tidlig, mener han, men vil nyansere bildet litt:
– Ikke alle selskaper bruker det som en enkel utvei. Mange selskaper som bruker klimakvoter er blant de beste på bærekraft, og gjør mye riktig. Det er ikke grønnvasking i alle tilfeller, men det er ekstremt vanskelig å kompensere utslipp på en troverdig måte, også med treplanting.
Å plante trær bør være det siste selskaper vurderer fra listen over bra ting de kan gjøre for klimaet, mener Schjølset. Han vil ikke gå så langt som å si at det bør være et uaktuelt tiltak, for det finnes gode skogplanting- og restaureringsprosjekter.
– Men skal selskapene bli klimanøytrale, er det viktigste å ha et godt klimaregnskap, og kjenne til både egne utslipp og utslipp i verdikjedene. Deretter må selskapene gjøre alt de kan for å kutte utslipp, stille krav til leverandørene og ha en troverdig plan for å nå nullutslipp, sier han.
Statlig tiltak
Schjølset mener private selskaper som vil satse på skogplanting bør samarbeide med seriøse aktører, som for eksempel norske myndigheter.
I regjeringens nye klimaplan, utgjør tiltak i skog en betydelig del. Regjeringen vil øke karbonopptaket i skog gjennom ungskogpleie, stubbebehandling og ved å innføre krav til minstealder for hogst. De vil også legge til rette for skogplanting på nye arealer med klare miljøkriterier.
– Vi har mye kunnskap i Norge om planting av skog på nye arealer under våre forhold, og det er tilstrekkelig kunnskap til å kunne vurdere planting av skog som et klimatiltak under de betingelser som er lagt til grunn, leder for Avdeling skog og klima ved Norsk institutt for bioøkonomi, Gunnhild Søgaard.
Når det er snakk om planting av skog på nye arealer i Norge, så er det utelukkende snakk om planting på steder som allerede er påvirket av mennesker, understreker hun.
