Sykehusprest: - Overgrep og trakassering setter for dype spor til at vi kan tillate oss å bagatellisere dem
TRAKASSERING: Hun har ikke tall på hvor mange kvinner som har fortalt henne om seksuell trakassering i Den norske kirke. Men nesten ingen varsler. Til det er prisen for høy.
– Det ligger en frykt der for å ikke bli tatt på alvor. For å bli sett på som en bråkmaker eller for skjør og uegnet, forteller Inger Lise Myhre Guttormsen.
Torsdag fortalte tre kvinnelige prester i Vårt Land om uønsket seksuell oppmerksomhet på arbeidsplassen.
Guttormsen er sykehusprest ved Blakstad sykehus, og har vært sjelesørger for mange som har opplevd seksuelle overgrep og trakassering. I tillegg har hun hørt utallige historier fra prestekolleger i Den norske kirke (DNK) som har blitt utsatt for trakassering. Et fåtall av dem har varslet, ifølge Guttormsen.
«Det må du tåle» eller «det var nok ikke så ille».
Dette er kommentarer mange av hennes prestekolleger har blitt møtt med når de har forsøkt å ta opp trakassering med arbeidsgiver eller andre kolleger, forteller Guttormsen. Holdninger hun mener vi må bli bevisste på og ta et oppgjør med.
«Små og inkompetente»
– Overgrep og trakassering setter for dype spor til at vi kan tillate oss å bagatellisere og stigmatisere, sier hun.
– Noen vil se på enkelte av historiene som bagateller. Hvorfor kan man ikke bare heve seg over eller overse sleivete eller keitete kommentarer?
– Fordi slike kommentarergjør at vi føler oss små, ikke kompetente, og de handler i mange tilfeller om både bevisste og ubevisste makt- og hersketeknikker. I tillegg oppleves det for mange som at kvinnekroppen alltid skal være tilgjengelig for kommentarer og klemming, svarer Guttormsen.
Etter at Olaug Bollestad fortalte sin historie om seksuell trakassering, har hun blitt kontaktet av nærmere 100 personer. Alle med en liknende historie som hennes. Men Kirkelig ressurssenter for vold og seksuelle overgrep, som er et tilbud for folk som har opplevd blant annet seksuell trakassering, har ikke opplevd stor økning i henvendelser etter at Bollestad sto frem.
Sier ikke ifra uoppfordret
– Seksuell trakassering er så tabubelagt. Men vi ser et klart mønster med at problematikken har kommet opp til debatt etter at folk har turt å stå frem, sier Anette Borchorst.
Hun er professor ved Aalborg universitet og har blant annet forsket mye på seksuell trakassering i arbeidslivet.
Da programlederen Sofie Linde fortalte på direkten om seksuell trakassering, skeiv kjønnsbalanse og dårligere lønn i 2020 satte hun igjen fyr på metoo-debatten i Danmark. Talen fikk over 700 kvinnelige journalister til å skrive under på et støttebrev, og bekrefte at Linde ikke var alene om det hun hadde opplevd.
Borchorst tror oppgjør med en ukultur må starte med at noen tør å bryte stillheten, slik Linde gjorde. Etterfulgt av en underskriftskampanje som støtter offeret.
Men det er mye som står i veien for at historier om seksuell trakassering kommer frem i dagslys, mener hun.
– Vi vet at det er belastende å føre de virkelig tunge sakene i en eventuell rettssak. Og dem som står frem offentlig opplever ofte baksnakking i sosiale medier, forteller hun.
– Hva skal til for å senke terskelen for å varsle om større og mindre overtramp?
– Det viktigste er at man er tydelig på at det er nulltoleranse for seksuell trakassering og mobbing. Deretter må det gjøres tydelig hvor man skal henvende seg og hvilke rutiner som finnes for å håndtere problemet. Kan man for eksempel henvende seg anonymt, eller kan man henvende seg med navn og være med og bestemme om sitt navn blir nevnt.
Stort helbred i å varsle
Inger Lise M. Guttormsen har selv erfart seksuell trakassering, og hun har erfart viktigheten av å bli tatt på alvor når hun har sagt ifra.
Mange snakker med andre kvinner om historiene sine, eller de går til en terapeut. Men Guttormsen mener det er viktig å varsle fra om historiene. Selv om de går langt tilbake i tid.
– Det handler om å få stoppet vedkommende hvis det er en gjenganger. Og det handler om å bli tatt på alvor av en ansvarlig arbeidsgiver. Det har utrolig stor betydning for egen helbred, forklarer hun.
– At noen andre tydelig sier ifra for deg overfor den som har gått over grensen, sier hun.
