– Terskelen for å be om ekstern hjelp i konflikter bør være lav
VARSLINGSSAKER: Pinsebevegelsens årsmøtekonferanse har vedtatt å opprette et kontrollutvalg, som skal vurdere kritikk mot behandling av varsler. Konflikt-ekspert Tormod Kleiven sier at en slik ordning i liten grad er etablert i andre kirkesamfunn.
– Det er viktig at vi er transparente i saker som handler om konflikt og anklager om overgrep og krenkelser. Da er vi avhengig av at noen utenfra kan se behandlingen av slike saker i kortene, sier Tormod Kleiven, professor i diakonivitenskap ved VID vitenskapelige høgskole.
I Pinsebevegelsen har det blitt vedtatt å opprette et kontrollutvalg, hvor man kan henvende seg dersom man har kritikk mot behandlingen av varslingssaker. Opprettelsen av kontrollutvalget ble vedtatt under Pinsebevegelsens årsmøtekonferanse onsdag.
Kleiven har arbeidet med konflikthåndtering i flere kirkelige sammenhenger. Han synes det er positivt at Pinsebevegelsen oppretter et slikt organ.
– Slike saker er aldri bare saker, men det angår både mennesker som føler seg tråkket på og mennesker som anklages for å ha tråkket på andre. Da er det viktig med en instans som kan vurdere om saken er behandlet i samsvar med retningslinjer og vedtekter, sier han.
Kan kontakte eksterne for ny behandling
I Pinsebevegelsen er det to instanser som tilbyr menigheter hjelp i varslings- og konfliktsaker: Det etiske rådet har ansvar for saker der ledere er involvert i grenseoverskridende atferd eller annen moralsk og etisk svikt. Meklingsrådet gir hjelp i fastlåste og konfliktfylte situasjoner.
Kontrollutvalget skal vurdere om saker har blitt behandlet i tråd med retningslinjer og vedtekter i Pinsebevegelsen. Dersom kontrollutvalget kommer fram til at retningslinjer ikke har blitt fulgt, eller om det har vært «alvorlige saksbehandlingsfeil», kan de sette ned et ad hoc-utvalg for å behandle saken på nytt. I utvalget vil én eller flere være eksterne, ifølge det vedtatte forslaget.
– Hvis det bare er ved «alvorlige saksbehandlingsfeil» at eksterne krefter kontaktes, kan det dra i retning av at det må være en høy terskel. Et utenfraperspektiv er ofte viktig for å oppdage mangler og begrensninger i sakshåndteringen der hvor det er tilfellet. Det øker også muligheten for at konklusjonen skal bli møtt med tillit fra begge parter, sier Kleiven.
Han trekker fram Kirkelig ressurssenter som et viktig kompetansesenter som kan bidra til å gi råd og evaluere hvordan saker har blitt håndtert.
Press mot varslere
Det er lederrådet i Pinsebevegelsen som har fremmet forslaget om et kontrollutvalg. I saker hvor det etiske rådet har konkludert med at grenseoverskridende atferd og overgrep har forekommet, har Pinsebevegelsen opplevd at de som er uenig i avgjørelsen har mobilisert til støtte for den det har blitt varslet mot. I slike tilfeller kan det bli lagt sterkt press på varslerne og på ledere i Pinsebevegelsen, forteller lederrådet i innstillingen til opprettelsen av utvalget.
Tormod Kleiven kjenner igjen denne dynamikken fra andre sammenhenger.
– Å opprette et kontrollutvalg kan sørge for at presset sluses inn mot en instans med et formelt ansvar for å vurdere håndteringen, istedenfor at det kommer press mot varslere.
Diskusjon om begreper
I lederrådets innstilling skriver de at formålet med kontrollutvalget ikke er å opprette en «ankeinstans». De foreslår imidlertid at utvalget skal fungere som en «appellinstans». Oppgaven deres skal være å «påse at saksbehandlende nasjonale råd i Pinsebevegelsen følger vedtatte retningslinjer og vedtekter», ifølge forslaget.
Under årsmøtekonferansen diskuterte pinselederne bruken av ordet «appellinstans». Det etiske rådets leder, Øyvind Watne, ville skrote begrepet fordi begrepet er hentet fra det juridiske feltet. Det etiske rådet er ikke en domstol som vurderer om noen er skyldig eller ikke, men skal være til hjelp for menigheter for å vurdere om ledere bør ha tillit eller ikke, påpekte han.
– Jeg tror appellinstans har en mindre juridisk klang enn ankeinstans. Ordet anke signaliserer at man alltid har rett på ny behandling, men appell signaliserer at man kan appellere til et organ for å få vurdert om saken er håndtert på en god måte. Men begreper er alltid mangelfulle og trengs å bli beskrevet innholdet i, sier Kleiven.
I liten grad etablert
– Er det vanlig med slike kontrollutvalg i kirkesamfunn?
– Jeg tror en sånn formalisering som Pinsebevegelsen gjør, i liten grad er etablert i de fleste kirkesamfunn og misjonsorganisasjoner. Mange av misjonsorganisasjonene har en ordning der de ut fra retningslinjene kan be et eksternt utvalgt vurdere hvordan en sak har blitt håndtert.
– Kunne det vært en idé om flere kirkesamfunn gikk sammen om et organ som kunne vurdere håndtering av saker?
– Jeg tror ikke det er en god idé. For det første er retningslinjer laget på forskjellige måter i kirkesamfunn. Dessuten bør man forankre dette i den ansvarlige instansen, altså kirkesamfunnet hvor dette har skjedd, svarer Kleiven.
Morten Marius Larsen er konstituert redaktør for religion, feature og debatt i Vårt Land.
