Slik er de typiske velgerne ved kirkevalget

93 prosent av Bønnelistas velgere oppgir at de er «personlig kristen». 35,9 av Åpen Folkekirkes velgere svarte det samme, og tiltrekker seg nesten like mange ikke-kristne. Det viser KIFOs velgerundersøkelse fra kirkevalget i fjor.

I en har KIFO – Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning blant annet undersøkt hva som kjennetegner velgere som stemte på de ulike listene i valget. Mens 93 prosent av Bønnelistas velgere definerer seg som «personlig kristne», svarer 35,9 prosent av velgerne til Åpen Folkekirke det samme.
Caroline Teinum Gilje journalist
Publisert Sist oppdatert

– Tidligere undersøkelser viser at mange av de som definerer seg som «personlig kristen» også er konservative. Jeg er derfor ikke overrasket over at Bønnelistas velgere svarer som de gjør. Det samsvarer godt med listas konservative profil, sier KIFO-forsker Tore Witsø Rafoss.

I en ny rapport om fjorårets kirkevalg har KIFO – Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning blant annet undersøkt hva som kjennetegner velgere som stemte på de ulike listene i valget.

Mens 93 prosent av Bønnelistas velgere definerer seg som «personlig kristne», svarer 35,9 prosent av velgerne til Åpen Folkekirke det samme. Blant velgerne til sistnevnte oppgir 33,5 prosent at de er «kristne» mens 30,6 prosent oppgir at de ikke er kristne. Velgere av Nominasjonskomiteens liste er stort sett «kristne» (61,8 prosent), men de har også noen «ikke kristne» (16,6 prosent).

Svarene er hentet fra velgerundersøkelsen som Norstat gjennomførte for KIFO like etter valget i fjor.

Går mest på gudstjenester

Fjorårets kirkevalg endte med en valgoppslutning på totalt 12,6 prosent. Det er en nedgang på 4,1 prosentpoeng fra rekordåret 2015, da spørsmålet om vigsel for likekjønnede par engasjerte mange velgere. Nytt ved bispedømmerådsvalget i fjor var at man i ni av elleve bispedømmer hadde tre lister å velge mellom: Nominasjonskomiteens liste, Åpen Folkekirkes liste og den konservative nykommeren Bønnelista.

I velgerundersøkelsen går det fram at velgerne til Bønnelista og Nominasjonskomiteens liste i gjennomsnitt er mer kirkelig engasjerte enn de som stemmer Åpen folkekirke. Nominasjonskomiteens liste har dessuten velgerne som er mest i kontakt med kirken gjennom kirkelige aktiviteter. For eksempel går de på gudstjenester i snitt 10,6 ganger i året. Til sammenligning går velgere av Åpen folkekirke 5,4 i gjennomsnitt i året og Bønnelistas velgere i snitt 7,9 ganger i året, heter det i rapporten.

Også i valg av politisk parti er det større forskjeller blant listevelgerne. Kristelig Folkeparti (KrF) har størst appell blant velgerne til Bønnelista, der 41,7 prosent har stemt KrF. Det har også 23,6 prosent av velgerne til Nominasjonskomiteens liste gjort. Kun 2 prosent av Åpen folkekirkes velgere har stemt det samme. Blant dem foretrekker flest Arbeiderpartiet (26,1 prosent).

Har inntatt en mellomposisjon

Da Åpen Folkekirke stilte med liste for første gang i 2015, mobiliserte de mange nye velgere på grunn av debatten rundt vigsel av likekjønnede. Fordi deres konservative motpol Bønnelista var et nytt parti i fjor, kunne det være naturlig å tenke at også de ville klare å mobilisere mange nye velgere, påpeker rapportforfatterne. Men det skjedde altså ikke. Stort sett består Bønnelistas velgere av folk som også tidligere har stemt ved kirkevalget, skriver de. «En mulig forklaring på dette er at Bønnelista muligens har fanget opp en del av de som stemte ut ifra anbefalingene til Levende folkekirke ved valget i 2015», heter det i rapporten.

I undersøkelsen oppgir 70 prosent av Bønnelistas velgere at likekjønnet vigsel ikke burde finne sted i kirken. Det tyder på at etableringen av Bønnelista «kommer som et motsvar til forrige valgets nykommer, Åpen folkekirke». Rapportforfatterne synes det «er interessant at Åpen folkekirke og Bønnelista marker to ytterpunkter i dette spørsmålet, mens Nominasjonskomiteens liste plasserer seg i en mellomposisjon».

I rapporten bemerkes det at andelen førstegangsvelgere har gått ned, fra én av tre i 2015 til omtrent én av sju i 2019.

LES MER:

• Ny rapport: Derfor stemte de ikke i kirkevalget

• Rapport om kirkevalget forteller at felles valglokaler er viktig

• Vårt Land på lederplass: Vi anbefaler Dagbladet å søke etter fakta på internett

Dette er Åpen folkekirke-velgeren

  • 35,9 prosent definerer seg som «personlig kristne», 33,5 prosent oppgir at de er «kristne», mens 30,6 prosent sier at de er «ikke kristen».
  • 63,6 prosent som har stemt denne listen er kvinner. Det er høyest prosentandel av de tre listene.
  • Flest velgere av denne listen stemmer Arbeiderpartiet (26,1 prosent), mens kun 2 prosent har stemt på Kristelig Folkeparti.
  • Velgere av Åpen folkekirke går på gudstjeneste i snitt 5,4 ganger i året.
  • 5 prosent av velgerne er enig i at kirken ikke burde vie personer av samme kjønn.

Dette er Bønneliste-velgeren

  • 93 prosent av Bønnelistas velgere oppgir at de er «personlig kristen».
  • Størst andel av Kristelig Folkepartis velgere finner vi blant velgerne av Bønnelista. Her har 41,7 prosent stemt Kristelig Folkeparti.
  • 53,5 prosent av stemmegiverne er menn.
  • Går i gjennomsnitt 7,9 ganger til gudstjeneste i året.
  • 70 prosent amener at likekjønnet vigsel ikke burde finne sted i kirken.

Dette er Nominasjonsliste-velgeren

  • Rundt 61,8 prosent av velgerne definerer seg selv som «personlig kristne». Rundt 21 prosent sier at de er «kristen» og rundt 16 prosent at de er «ikke kristen».
  • 24,3 prosent av Nominasjonskomiteens listes velgere har stemt på Senterpartiet.
  • Går i gjennomsnitt 5,4 ganger til gudstjeneste i året.
  • 25 prosent av velgerne er enig i at kirken ikke burde vie personer av samme kjønn.

Fakta:

Caroline Teinum Gilje
Caroline Teinum Gilje
Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land
kirkevalg kirke kifo den norske kirke bønnelista stiftelsen kirkeforskning åpen folkekirke religion
Powered by Labrador CMS