Møter staten i retten i februar

– Statens syn er at trossamfunnene allerede har fått de tilskuddene de har krav på, og har derfor i tilsvaret lagt ned påstand om frifinnelse, sier regjeringsadvokat Anders Blakstvedt, som representerer staten.

Oslo tingrett har satt av to dager til rettssaken til de nordiske folkekirkene (svenske, finske og islandske) som i juli stevnet staten. De krever å få etterbetalt statsstøtte for tre år, fra 2017 til 2019, men fremmer ikke et konkret beløp.

Bakgrunnen for kravet er at folkekirkene tidligere, etter avtale med staten, har fått lov til å bruke medlemsregistrene fra sine hjemland, slik at de kunne overføre medlemskap når en finne, islender eller svenske flyttet til Norge. Disse medlemmene fikk de så statsstøtte for.

I 2015 vedtok Kulturdepartementet at ordningen skulle endres. Siden 2016 har de nordiske folkekirkene derfor vært nødt til å innhente et aktivt samtykke fra hvert enkelt innflyttet medlem for å motta statsstøtte for dem.

– Det overordnede spørsmålet i saken er om loven åpner for at trossamfunn også kan telle med en person som ikke har gitt uttrykk for noe ønske om å være medlem, og som kanskje ikke en gang er klar over at de norske trossamfunnene eksisterer, og betrakter vedkommende som medlem, sier Blakstvedt.

'Har fått støtte i flere dommer'

For kirkene har vedtaket ført til en betydelig økonomisk reduksjon. Svenska kyrkan i Norge fikk før 2016 tilskudd for 21.000 godkjente medlemmer.

– Da den gamle ordningen opphørte hadde vi plutselig ingen godkjente medlemmer, ifølge departementet. I år har vi fått godkjent støtte for 14.000 medlemmer, uttalte Anders Sandgren, kyrkoherde i Svenska kyrkan i Norge, til Vårt Land før jul.

I 2018 konkluderte Sivilombudsmannen med at de nordiske folkekirkene bør tilbakebetales støtte, men Barne- og familiedepartementet står på sitt.

– Statens syn er at det bare skal telles med personer som har vært i kontakt med det norske trossamfunnet, og som har uttrykt et ønske om medlemskap, utdyper regjeringsadvokat Anders Blakstvedt.

Krever aktiv innmelding

Blakstvedt var også statens advokat i saken om medlemsrotet i Oslo katolske bispedømme (OKB) i 2016, og trekker paralleller til den i saken mot de nordiske folkekirkene: OKB hevdet at katolikker som flytter til Oslo blir en del av bispedømmets tilskuddsgrunnlag, uten at de har vært i kontakt med bispedømmet.

Men denne lovforståelsen vant de som kjent ikke fram med. I den rettskraftige dommen fra Borgarting lagmannsrett i mars 2019, skriver juryen at en «innmelding i et trossamfunn – i likhet med andre sammenslutninger – forutsetter at vedkommende selv bestemmer seg for å være medlem».

– At det samme kravet også håndheves overfor de tre «nordiske» trossamfunnene som nå har saksøkt staten er altså bare utslag av at alle trossamfunn som omfattes av tilskuddsordningen nå behandles likt, forklarer Blakstvedt.

Advokat Frode Sulland, som representerer de nordiske folkekirkene, har uttalt at saken mot OKB «på ingen måte er sammenliknbar med deres sak».

– Saken til folkekirkene dreier seg ikke om korrekte medlemslister, heller ikke anklager om medlemsjuks, men er mer et åpent spørsmål om forståelsen av loven knyttet til deres sak, sa han til Vårt Land i februar.

LES MER:

• Norges Kristne Råd oppfordrer Ropstad til å rydde opp

• Sivilombudsmannen: De nordiske folkekirkene bør tilbakebetales støtte

• De nordiske folkekirkene går til søksmål mot staten

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land