Mindre sentralstyring

Hvem skal styre Den norske kirke de neste fire årene? Frem til kirkevalget 8. og 9. september presenterer vi den øverste kandidaten på hver av listene til bispedømmeråd og kirkemøte.

Navn: Thomas Bjørtomt-Haug

Alder: 47 år

Liste: Bønnelista

Bispedømme: Borg bispedømme

– Bønnelista jobber for en kirke åpen for alle, uavhengig av partipolitisk overbevisning. Jeg mener kirken absolutt skal engasjere seg i viktige samfunnsspørsmål, men i mindre grad enn det som er tilfellet nå. Bønnelista er opptatt av å la kirken være kirke, ikke et politisk instrument, sier Thomas Bjørtomt-Haug, førstekandidat for Bønnelista i Borg bispedømme.

Haug er 47 år, gift og har tre barn. Han jobber som prosjektleder i Clear Channel Norway og sitter i menighetsrådet for Furuset menighet. Haug står på liste for Hovin Menighet i kirkevalget.

– Jeg har satt meg på liste for Hovin menighet til valget i september. Bytte av menighet handler om praktiske forhold. Jeg har vært aktiv kirkegjenger helt siden jeg var i midten av 20 årene.

LES MER: Den store guiden til kirkevalget

Kvalitetssikre trosopplæring

– Hvorfor har du valgt å stå på liste?

– Jeg har valgt å stå på Bønnelista for å fremme tro på Bibelen og ta det som står der på alvor. Jeg mener det er viktig at det finnes et tydelig konservativt alternativ i kirkevalget. Bønnelista ønsker at Bibelen skal være den avgjørende autoritet i liv og lære i kirken, noe jeg stiller meg bak.

– Hvorfor skal folk stemme på deg?

– Blant mine hjertesaker er å arbeide for i større grad å konkretisere læren og troen på Jesus i kirken. Dette kan blant annet gjøres ved å oppmuntre til cellegrupper samt sørge for at det også holdes regelmessige Alfakurs – grunnleggende kurs i Luthers lære. Den norske kirke trenger i større grad å kvalitetssikre den generelle trosopplæringen som gis i menigheten, noe som er mangelvare i dag

Den nye vigselsliturgien

– Hva mener du er de viktigste utfordringene for kirken i dag?

– De siste årene har kirken gått mot en negativ retning. Jeg tenker på saker som den nye vigselsliturgien, det veldige fokuset på miljøspørsmål fremfor folks behov for å være nær Jesus. Det er også viktig at kirken blir mindre sentralstyrt og at de lokale menighetene får større innflytelse over egen gudstjeneste. Dette skaper tilhørighet og en levende folkekirke.