– Mange ting i kirken oppleves som lite relevant

Kirkeledere over hele landet er blitt utfordret til å tenke nytt om hvordan kirken kan møte fremtiden.

LOKALT UTGANGSPUNKT: – Istedenfor å starte med kirka starter man her med folkene i lokalsamfunnet og spør seg selv: Hvordan kan kirka se ut på dette stedet for disse folkene? sier ­Kjetil Sigerseth (nr. 3 fra venstre). Her er han sammen med (fra venstre:) Erhard Hermansen, generalserketær for Norges Kristne Råd, Rolf Ekenes (tilsynsmann i DELK), Jan Terje Kristoffersen, s­okneprest i Tønsberg og biskop Graham Cray fra Den anglikanske kirke.
Publisert Sist oppdatert

– Kanskje går det an å ha gudstjeneste på en kafé eller et kjøpe­senter? Eller ha ungdomssamlinger på en skole? Da er man der folk er, og møter dem der de bor, sier Svein Jacobsen Veland, som er prest i metodistmenigheten ­Petrikirken i Fredrikstad.

Sammen med ansatte og frivillige fra en rekke ulike kirkesamfunn deltok han på «Kirke i en ny tid», som ble arrangert i Fredrikstad før helgen. Her har deltakerne hørt undervisning og deltatt i diskusjoner om hvordan kristne kirker kan møte fremtiden og øke tilslutningen blant de som ikke er vant til å gå i kirken?

– Jeg er prest i en arbeidskirke der masse skjer. Vi har vanligvis invitert mennesker inn til oss, enten det er til ungdomskor eller speidersamlinger. Her har vi blitt utfordret til å tenke mer utadrettet, sier Jacobsen Veland.

Må tenke nytt

Samlingen i Fredrikstad var del av en norgesturne. I løpet av mars har «Kirke i en ny tid» blitt arrangert på ni ulike steder over hele Norge. Bakgrunnen er en erkjennelse av at kirker i Norge trenger fornyelse.

– Vi lever i en tid der vi trenger å tenke nytt om hvordan vi kan være kirke. Både når det gjelder aktivitetene våre, men også når det gjelder å presentere evangeliet slik at det oppleves troverdig og aktuelt for mennesker, sier ­Erhard Hermansen.

Han tror mange norske menigheter stivner i gamle former og sliter med å nå ut til nye mennesker.

– Kirke-Norge er bredt og variert. Samtidig må vi være ærlig og si at mange ting oppleves som lite relevant for mennesker i dag. Vi trenger å leve tettere på samfunnet vi er del av, forstå menneskene der og se behovene deres. Vi ­trenger også mange nye uttrykksformer som møter mennesker, sier Hermansen.

Nye uttrykk

For å adressere utfordringene kirken står overfor i fremtiden har «Kirke i en ny tid» hentet inn et arsenal av fagpersoner. Blant annet har biskop Graham Cray bidratt på turneen. Han er biskop i Den anglikanske kirke i England og har ledet ­arbeidet 
med «Fresh Expressions of ­Church.»

– Jesus sa ikke kom, men gå ut, sa han på seminarene.

«Fresh Expressions of Church» representerer en ny måte å tenke kirke på som både heier på tradisjonsrike menigheter som forandrer seg og på menighetsplantinger som eksperimenterer med nye former. Bakgrunnen for initiativet er en sterkt nedadgående trend i Church of England. Gjennom det tverrkirkelige nettverket anslår Gray at nærmere 2.000 kirker har blitt startet og at omtrent 100.000 mennesker er blitt del av en kirke.

Lokalt tilpasset

– Istedenfor å starte med kirka starter man her med folkene i lokalsamfunnet og spør Gud: Hvordan kan kirka se ut på dette stedet for disse folkene? sier Kjetil Sigerseth, som er daglig leder i Naturlig menighetsutvikling (NaMu).

Ved å tenke slik kan kirken få en rekke uttrykksformer. Sigerseth gir eksempler på kirker som har startet ut fra fellesskap på kafeer eller menigheter som starter ut fra den lokale ungdomsgruppen eller ut fra et flerkulturelt arbeid. Istedenfor å kopiere vellykkede kirker andre steder, bør man tenke grundig gjennom hva som passer i ens egen lokale kontekst, mener han.

– Når man tenker på tradisjonelle kirker i dag, har man ofte en veldig klar tanke om hvordan kirken skal se ut. Dette gjelder også menighetsplanting. Man ser ofte at vellykkede menigheter planter sin kultur i en ny setting. Da når man de samme mennesketypene på nye geografiske områder. Det er ingenting galt i det, men det er ikke helt den samme tenkingen som tar utgangspunkt i lokalbefolkningen før man definerer hvordan kirka skal se ut, sier han.

Erhard Hermansen i NKR håper samlingene vil føre til en oppblomstring av kirkeliv i fremtiden.

– Vi håper å se at flere som ikke går i kirken fra før blir med og at flere nye menigheter blir etablert. Vi trenger også et stort mangfold av uttrykk og forskjellige menigheter som når flest. Skal vi være relevante må også barn og unge få stor oppmerksomhet, sier Hermansen.

Powered by Labrador CMS