KRIK-leder om kritisk opprop: – Ingen prosesser er perfekte
Flere titalls KRIK-medlemmer har skrevet under et opprop som retter sterk kritikk mot organisasjonens landstyre. Generalsekretær Silje Kvamme Bjørndal tar selvkritikk for prosessen med å avklare organisasjonens samlivssyn.

– Det er ingen prosesser som er perfekte, og en av de tingene vi oppdaget underveis var at informasjonen fra styret og ledelsen om utviklingen i saken ikke nødvendigvis nådde godt nok ut i organisasjonen, sier Silje Kvamme Bjørndal, generalsekretær i Kristen Idrettskontakt (KRIK).
I et opprop på nettsiden ilovekrik.com, som også er publisert i avisen Dagen, uttrykker flere titalls KRIK-medlemmer sterk misnøye med landsstyret. Kritikken kommer i kjølvannet av at landsstyret 26. august i praksis åpnet for at samboere og personer i homofile samliv kan være ledere på KRIK-leire.
«At styret skulle ta saken i egne hender og konkludere nye spilleregler for ledere, uten å la oss medlemmene få stemme over saken, har vært trist å oppleve», står det i oppropet, der flere prominente KRIK-ledere har underskrevet.
Blant annet har Johan-Didrik Theisen (Nestleder i StudentKRIK Trondheim), den tidligere skistjernen Andreas Håtveit, Magnus Frestad Nygaard (Leder FamilieKRIK Kristiansand) og Ole Engedal (Leder KRIK Klepp) underskrevet oppropet.
KRIKs generalforsamling avholdes i Skien 2. november
LES MER: Vil fremme forslag om mistillit til KRIK-styret
Venter på generalforsamlingen
Bjørndal mener at oppropet er et uttrykk for at KRIK har mange engasjerte frivillige, og at det blant disse er stort spenn i forståelsen av både prosessen og vedtaket.
– Tyder reaksjonene på at landsstyret burde latt være å konkludere i saken før generalforsamlingen?
– Ikke nødvendigvis. Men styret har hele tiden vært innforstått med at generalforsamlingen er KRIKs øverste organ og selvsagt da også har muligheten til å ta opp saken der.
– Hvordan tror du at du som leder kan bidra til å samle organisasjonen etter generalforsamlingen?
– Jeg har fra starten ønsket å løfte opp det som samler alle KRIK-ere – og det er Jesus og idrettsglede. I tillegg er det en stor glede å bidra til å skape engasjement rundt alt det spennende som skjer i KRIK, både på leir- og lokallagssiden. Å lede KRIK vil fortsatt handle om dette etter generalforsamlingen, uansett hva som skjer der.
– Hvis mistillitsforslaget fører frem, kan du bli sittende som generalsekretær da?
– Generalsekretæren er ansatt av landsstyret, så det blir jo et spørsmål for et eventuelt påtroppende styre.
Meldte seg ut
Audun Krarup Jonassen er en av de som har signert oppropet.
– Styret er demokratisk valgt, men her snakker vi om å endre grunnloven i KRIK, sier Jonassen.
Da han i august ble informert om landsstyrets vedtak, meldte han seg ut av KRIK i protest.
– Det er ikke greit at styret overstyrer KRIKs medlemmer på denne måten. At lederne skal anerkjenne det bibelske synet på ekteskapet, samtidig som det er opp til hver enkelt leder å støtte normene KRIK fører, er dobbeltkommunikasjon, sier han.
Vårt Land skrev i slutten av oktober om lokallagslederen Sveinung Susort som ønsker å fremme mistillit til det sittende styret på generalforsamlingen. Jonassen sier han stiller seg bak Susorts initiativ:
– Vi må ta opp debatten. Det er usikkert om ledelsen har gått ut over sitt mandat, men selve debatten er viktigere enn utfallet av saken.
– Noen meder det allerede er mennesker med forskjellige samlivssyn som er ledere, og at det nye vedtaket oppdaterer reglene etter hva som allerede praktiseres?
– Det vet vi. Du har også KRIK-ledere som både snikrøyker og snuser. Det er selvfølgelig ikke heldig. Man må også skille mellom det å være deltager og leder. Alle lederne er også åndelige veiledere. Vi ønsker å fremstå som forbilder som kan stå for KRIKs verdier.
– Er det ikke litt spesielt at man ikke er åpen om hvem som er initiativtaker bak oppropet?
– Nei. Dette er en diskusjon som vi i KRIK egentlig skulle sluppet å ha. Vi må huske at initiativtakerne også er sårbare mennesker som ønsker et liv i tillegg til denne diskusjonen. Vi er mange kristne som stadig blir konfrontert med hvorfor vi har disse holdningene. Vi må forsøke å se denne debatten med respekt også for den konservative siden som blir svartmalt som mørkemenn.