KFUK-KFUM frykter ensidig satsing på trosopplæring i Den norske kirke

– Ved å være for ensidig opptatt av trosopplæringen, er det en fare for at Den norske kirke blir mer opptatt av hva de skal formidle enn hvem de skal formidle det til, sier generalsekretær Øystein Magelssen i KFUK-KFUM.

I år skal Den norske kirkes strategi for 2022-2025 behandles. Da strategien kom ut på høring, reagerte Magelssen på beskrivelsen av kirkens arbeid for barn og unge, som ikke nevner andre satsinger enn trosopplæring:

«Kirken vil starte en satsing som gjør at trosopplæringen kan nå enda flere barn og unge enn den gjør i dag.», står det i høringsnotatet.

I store deler av arbeidet er Den norske kirke KFUK-KFUMs nærmeste samarbeidspartner. Det er derfor viktig for dem at kirkens strategi sammenfaller med deres egen.

– Kirkens satsing på trosopplæring har i seg selv veldig stor verdi, men jeg vil utfordre kirken til å tenke og handle motsatt, ved å ta utgangspunkt i hvem barn og unge er og hva som er deres virkelighet og behov, sier Magelssen.

Vil prioritere bredden av unge

Magelssen viser eksempelvis til at mange unge i dag strever med mental helse. Samtidig oppfatter det store flertallet av dagens unge seg som fremmede for kirkelig tilhørighet og tradisjonell kristen forkynnelse, mener han.

Magelsen mener det kan gi følgende dilemma: Skal man fokusere på den lille gruppen av kristen ungdom, eller rette seg mot den store bredden og deres behov?

– Vi vil primært være opptatt av den store majoriteten av unge, istedenfor å pleie «den lille flokk» som skjønner de kristne kodene, sier Magelssen.

Istedenfor bare å invitere til eksplisitt kristne fellesskap, har KFUK-KFUM valgt å satse tungt på såkalte livssynsåpne fellesskap, hvor unge møtes på tvers av kulturer og religioner.

– På ulike arenaer samler vi over dobbelt så mange ungdommer som vi gjorde regelmessig for bare 5-6 år siden, sier Magelssen.

Har en tydelig kristen forankring

For KFUK-KFUM har det blitt viktig å tenke «først hvem, så hva». Det betyr at de er bevisst at unges virkelighet og behov alltid skal være utgangspunktet for organisasjonens prioriteringer og ambisjoner, forteller Magelssen, som understreker at organisasjonen har en tydelig kristen motivasjon bak både de kristne og livssynsåpne fellesskapene sine.

I en ny ideologisk veileder som KFUK-KFUM nylig har formulert, viser de hvordan hele bredden av organisasjonens arbeid kan samles under den samme ideologien.

– Alt KFUK-KFUM gjør på alle arenaer kan kalles «livssynsåpen diakoni». Det er viktig for oss å ha en radikal åpenhet, hvor vi også viser at vi har bruk for medarbeidere med ulike typer personlig identitet, ulike bakgrunner og kulturelle og religiøse ståsteder, sier Magelssen.

Når Den norske kirke skal utarbeide sin strategi, håper Magelssen at kirken kan bli mer opptatt av å skape arenaer hvor unge, uavhengig av livssyn, kan finne åpne og trygge fellesskap.

– Hvis slike miljøer eksisterer, så kan man innenfor det rommet ha alle muligheter til å formidle trosopplæringen. Dersom unge skal få erfare en nådig Gud, må det gis rom for dem, deres virkelighet og deres behov, sier han.

Avviser at kirken er ensidig

Jan Christian Kielland, avdelingsdirektør for kirkefag og økumenikk i Kirkerådet, ser ingen grunn til å frykte at kirken blir for ensidig opptatt av trosopplæring.

Han avviser at det eneste målet med ungdomsarbeid er trosopplæring, og mener tvert imot at DNK er full av folk som er opptatt av det Magelssen etterlyser.

– Det er en utbredt oppfatning i Den norske kirke at det ungdomsarbeidet som skaper åpne rom for bredden av ungdom i et lokalsamfunn, har verdi i seg selv.

Tror kirken lykkes

– Hva er grunnen til at trosopplæring er eneste satsing mot barn og unge som er eksplisitt nevnt i strategien?

– Her synes jeg Magelssen leser høringsnotatet litt vel kritisk. Det er ikke trosopplæring som er nevnt som mulig satsning, det er «barn og unge». Kirkerådet peker altså på at når vi skal velge noen få satsningsområder, er barn og unge aktuelt som egen satsning. I beskrivelsen under «barn og unge» er det både lagt vekt på generell tilhørighet, og på trosopplæring. Begge deler er viktig, sier Kielland.

Fristen for å levere høringsuttalelse til Kirkerådet angående ny strategi er 8. februar.

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.